Arbeidsavklaringspenger

Dersom du ikke kan arbeide på grunn av en sykdom eller skade kan det være aktuelt å søke om Arbeidsavklaringspenger (AAP) for å sikre inntekt i en viss periode. For å ha krav på AAP må arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent, og sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen. Du kan søke om AAP dersom du er mellom 18 og 67 år. For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må du som hovedregel ha tre års forutgående medlemskap i folketrygden.

Dersom du ikke kan arbeide på grunn av en sykdom eller skade kan det være aktuelt å søke om Arbeidsavklaringspenger (AAP) for å sikre inntekt i en viss periode. For å ha krav på AAP må arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent, og sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen. Du kan søke om AAP dersom du er mellom 18 og 67 år. For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må du som hovedregel ha tre års forutgående medlemskap i folketrygden.

Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at du for å skaffe deg eller beholde arbeid som du kan utføre enten; har behov for aktiv behandling, eller har behov for arbeidsrettet tiltak, eller etter å ha prøvd disse tiltakene fortsatt anses for å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får annen oppfølging fra NAV.

Sykdom, skade og lyte

I vurderingen av om det foreligge en sykdom, skade eller lyte i lovens forstand, skal man ta utgangspunkt i det vitenskapelige og det som er alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Det innebærer at sykdomsvilkåret vil være oppfylt selv stadfesting av sykdommen eller skaden først og fremst bygger på ens egne subjektive symptomer.

Noen sykdommer er mer uklare og har mer diffuse helsetilstander, slik at diagnoser kan ikke stilles basert på objektive funn, men krever en helhetlig vurdering. I slike tilfeller vil kravet til dokumentasjon og observasjonstid ofte være større. Det er derfor lurt å sikre seg god dokumentasjon fra eventuelle behandlere. Som regel krever NAV at andre mulige årsaker utelukkes, og ofte må man utredes både av en fastlege som er spesialist i allmennmedisin i tillegg til en annen spesialist.

Med begrepet skade forstås personskade som påføres utenfra, for eksempel ved trafikkulykker, arbeidsulykker, hjemmeulykker osv. En skade kan ha oppstått ved en plutselig hendelse, men kan også inntre etter uheldig påvirkning over lengre tid.

Begrepet lyte vil ofte være forbundet med kroppslig lyte, men omfatter også tilstander som psykisk utviklingshemming. Begrepet vil videre kunne omfatte tilstander som det ikke naturlig faller inn under lovens begrep sykdom eller skade, men som likevel anses som medisinsk invalidiserende.

 

Arbeidsevne

Hvorvidt man har nedsatt arbeidsevne må vurderes opp mot alle typer arbeid. Det innebærer at man må være villig til å ta arbeid som man er fysisk og/eller psykisk skikket til å ta, også innenfor yrker man ikke er utdannet til eller har arbeidserfaring fra. Ethvert arbeid innebærer at man må være villig til å ta både heltids- og deltidsarbeid. Ethvert arbeid innebærer også at man må ha muligheter til og forutsetninger for å utføre det konkrete arbeidet vedkommende vurderes opp mot.

Dersom helsetilstanden kun er årsak til at man har vansker med å utføre bestemte oppgaver eller vansker med den konkrete arbeidsgiver/arbeidsplass, vil det være snakk om en situasjonsbestemt nedsettelse av arbeidsevnen. Hvis nedsettelsen vurderes å være situasjonsbestemt, må det vurderes om nedsettelsen kan kompenseres ved tilrettelegging. Det må også vurderes om man er i stand til å utføre andre oppgaver eller stå i andre yrker som man er kvalifisert for og som helsetilstanden ikke er til hinder for. Hvis man med stor grad av sannsynlighet er i stand til å utføre arbeid med tilrettelegging, andre arbeidsoppgaver og/eller annet arbeid hos nåværende eller annen arbeidsgiver, vil ikke arbeidsevnen være nedsatt til ethvert arbeid, og vilkårene vil ikke være oppfylt.

Aktivitetsplikt

For å ha rett på AAP må det foreligge en viss mulighet for at arbeidsevnen din kan bli bedre gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV. Målet er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med AAP. I den forbindelse plikter man aktivt å bidra til å komme seg tilbake i arbeid.

Aktivitetsplikten innebærer blant annet at du møter til avtaler med NAV og at du er med på å utarbeide en konkret plan for hva du skal gjøre for å komme tilbake i arbeid. Du må også delta på aktivitetene som følger av planen. Aktivitetene kan blant annet være gjennomføring av medisinsk behandling, opptrapping av arbeid etter endt sykdom eller andre arbeidsrettede tiltak.

For å sikre at man overholder aktivitetsplikten er det krav om at man må oppholde seg i Norge. Man kan likevel reise på kortere ferier, men dette må avtales med NAV.

Arbeidsgiver har en lovbestemt plikt til å iverksette nødvendige tiltak for arbeidstakere som har fått redusert arbeidsevnen sin. En arbeidsgiver skal så langt det er mulig iverksette de tiltak som er nødvendige for at arbeidstaker skal kunne opprettholde eller øke sin restarbeidsevne. Målet er at arbeidstakeren skal kunne fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet, arbeidstiden, endringer i tekniske innretninger eller lignende.

Ved søknad om arbeidsavklaringspenger må NAV avklare om, samt innhente dokumentasjon som viser, at bedriftsinterne tiltak har vært vurdert, og at arbeidsgiver har gjort det som kan forventes i denne sammenheng. Hvis bedriftsinterne tiltak ikke har vært forsøkt i tilstrekkelig grad, kan det gi grunnlag for å avslå en søknad om AAP.

Hva kan du få?

AAP utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget ditt det siste året før du ble syk, eller gjennomsnittet av de tre siste årene før du ble syk. Du vil få det som gir den beste beregningen i din situasjon. Dersom inntekten din overstiger seks ganger grunnbeløpet tas dette likevel ikke med i beregningen.

Grunnlaget for hvor mye du får i AAP blir blant annet regnet ut på bakgrunn av din tidligere inntekt, og om du har barn.

I utgangspunktet er perioden for arbeidsavklaringspenger tre år, men i visse tilfeller kan den forlenges med inntil to nye år. Dersom man ikke klarer å komme tilbake i arbeid etter denne perioden vil man normalt søke om uføretrygd.

 

Hvis du opplever at NAV avslår søknaden på uføretrygd kan vårt advokatfirmaet bistå i klageprosessen. Vi undersøker om saken dekkes av fri rettshjelp. Dersom du ønsker juridisk bistand i forbindelse med en NAV-sak kan du sende oss en uforpliktende e-post til post@nlls.no eller ringe oss på 63 81 01 40

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.