Barnefordeling ved samlivsbrudd

Samlivsbrudd der barn er involvert kan av og til lede til vanskelige konflikter mellom foreldrene. Det kan være mange årsaker til uenigheter mellom partene. Ofte kan partene være uenig om hvor barna skal bo, hvordan feriene skal fordeles eller hva som er det beste for barna. Noen ganger kan det være lurt for foreldrene å kontakt med advokat sammen for å forsøke å finne en god løsning før konflikter oppstår

Det er alltid barnas behov og barnas beste som skal stå i sentrum. Barna skal også bli hørt dersom dette er hensiktsmessig ut fra barnets alder og modenhet. Det følger av loven at barna skal bli hørt fra de er syv år, men noen ganger kan det være aktuelt å høre også yngre barn. Fra barnet er fylt 12 år skal barnets mening tillegges betydelig vekt.

Ved vurdering av hva som er til barnets beste ses det blant annet hen til hvilken løsning som medfører at barnet kan opprettholde god kontakt med begge foreldre. Det ses også på hvordan barnet kan fortsette livet som vanlig med venner, familie, fritidsaktiviteter, skole mv. Barnets alder og dets tilknytning til foreldrene er også relevant. Dersom barnet har søsken vil det også være av betydning hvilke avtaler som er inngått for disse.

Foreldre som har felles barn under 16 år må til mekling ved samlivsbrudd. Formålet er å lage en skriftlig foreldresamarbeidsavtale som sikres at barnets beste blir ivaretatt. Det er i utgangspunktet nødvendig å gjennomføre mekling for å reise sak for domstolene. For mer informasjon om mekling vises det til BUFDIR:  https://www.bufdir.no/Familie/mekling/

Foreldreansvar

Foreldreansvaret er foreldrenes rett til å bestemme over barnet, ta vare på det og gi barnet omsorg. Med foreldreansvar kan foreldrene blant annet bestemme barnets navn, medisinsk behandling, utstedelse av pass, flytting utenlands og adopsjon.

Foreldreansvaret kan være delt mellom begge foreldrene, eller at kun en av foreldrene har ansvar. Dersom man var gift med felles barn har man som utgangspunkt delt foreldreansvar. Det samme gjelder dersom man var samboere og barna ble født etter 1. januar 2006.

Dersom foreldrene ikke bodde sammen ved fødselen, men flyttet sammen på et senere tidspunkt, har man ikke automatisk felles foreldreansvar. Alle barn som blir født fra og med 1. januar 2020 får i utgangspunktet foreldre med felles foreldreansvar, også i tilfeller der foreldrene ikke bor sammen.

Dersom partene har delt foreldreansvar bør man kunne ha et godt samarbeid og en god kommunikasjon slik at man kan bli enige om avgjørelser.

Fast bosted

Fast bosted bestemmer hvor barnet skal bo fast. Det kan avtales delt fast bosted, noe som innebærer at barnet bor hos begge. Man kan avtale ulike prosenter slik at barnet bor mer hos den ene forelderen, men ofte er det 50/50 med denne ordningen. Delt fast bosted forutsetter godt samarbeid mellom foreldrene, da man må kunne være enige om dagligdagse avgjørelser for barna.

Avtale om bosted er noe annet enn avtale om folkeregistrert adresse. Selv om barnet har delt fast bosted kan barnet kun ha en folkeregistret adresse. For samværet er dette av underordnet betydning. Folkeregistrert adresse bli blant annet bestemmende for hvor barnet får barnehageplagg, hvilken skolekrets barnet tilhører og hvor post sendes. Ved avtale om delt bosted bør dette meldes inn til Folkeregisteret, for å sikre seg at den andre ikke flytter til et annet sted uten at man er klar over dette.

Noen foreldre velger at barnet skal ha fast bosted hos en forelder. Denne forelderen kan ta dag til dag avgjørelsen, som for eksempel om barnet skal gå på SFO eller i barnehage, hvilke fritidsaktiviteter barnet skal delta på og om barnet skal flytte til et annet sted i landet. Det følger av loven at den andre forelderen må gis et varsel minimum tre måneder før flytter. Begge foreldrene skal bli hørt selv om det kun er den ene som har rett til å bestemme.

Dersom barnet kun har ett fast bosted er det vanlig at barnet har samvær med den andre forelderen. Det er den av foreldrene som passer på barnet som tar de praktiske avgjørelsene på daglig basis, som for eksempel leggetid, stell, mat og venner.

Dersom man ikke blir enig om fast bosted, kan man løse saken i retten. Det er sjelden retten velger delt bosted i slike saker hvor konfliktnivået mellom foreldrene er høyt. Det er en presumpsjon for at delt bosted ikke er til det beste for barn under syv år.

Samvær

Barn og foreldre har rett til samvær så lenge dette er til det beste for barnet – og det er normalt det som er tilfellet. Omfanget av samværet vil variere fra familie til familie, og avhenger også av hva som er avtalt om bosted.

Etter loven er «vanlig samvær» en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule, vinter- og påskeferie. Så lenge det tas hensyn til barnets beste står foreldrene i utgangspunktet fritt til å lage en avtale om samvær som passer best for dere situasjon.

Barnebidrag

Foreldre har plikt til å forsørge sine barn. Den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet må betale barnebidrag til forelderen der barnet bor. Barnebidraget er for eksempel ment å dekke utgifter til mat, klær, boutgifter, SFO, skoleturer, barnehage, fritidsaktiviteter o.l.

Normalt betales barnebidraget månedlig frem til barnet fyller 18 år. Foreldre kan fortsatt være bidragsplikt etter barnet har fylt 18 dersom barnet går på videregående skole eller lignende. Når barnet fyller 18 år er det barnet som er mottageren av bidraget og ikke forelderen.

Størrelsen på barnebidraget vil avhenge av ordningen for samvær og delt bosted. Dersom partene har delt bosted med 50/50 ordning vil i utgangspunktet kostnadene være tilsvarende like, og det betales derfor ikke barnebidrag. Dersom det foreligger store økonomiske forskjeller mellom foreldrene, kan det likevel være aktuelt med barnebidrag.

Noen ganger kan det oppstå konflikt knyttet til barnebidrag, og man kan derfor også søke fastsettelse av bidrag hos NAV. Man kan også bruke NAVs bidragskalkulator for å regne ut bidragets størrelse: https://tjenester.nav.no/bidragskalkulator/innledning?0 Denne kan også være veiledende hvis man skal inngå en privat avtale. I forbindelse med inngåelse av en privat avtale kan det være lurt at foreldrene sammen søker juridisk bistand.

I tillegg til barnebidrag, får man barnetrygd fra det offentlige. Dette er et fast beløp hver måned som betales ut frem til barnet fyller 18 år. Dersom det foreligger en avtale om delt bosted kan barnetrygden deles likt mellom foreldrene. Dersom du er en enslig forsørger kan du søke om stønad fra NAV som sikrer deg økonomisk trygghet i en overgangsperiode. Vår advokatfirma kan også bistå i NAV-saker.

Vårt advokatfirma bistår foreldre både i forbindelse med mekling og forsøk på en minnelig løsning, og i forbindelse med behandling for domstolen. Dersom du har behov for juridisk bistandk kan du gjerne sende oss en uforpliktende e-post til post@nlls.no eller ring oss på 63 81 01 40

Av advokatfullmektig Eva Sæthre Barrow

 

Bildet hentet fra: <a href=’https://www.freepik.com/photos/family’>Family photo created by freepik – www.freepik.com</a>