Kurset holdes av advokat Gundersen og advokat Eva Barrow. Advokat Gundersen har bred erfaring om temaet. Han har i mange år bistått klienter med råd om arveplanlegging og gjennomføring av privat- og offentlig bostyreroppdrag. Advokat Gundersen har også i en periode på 6 år vært medlem av advokatforeningens lovutvalg for Familie-, arv- og skifterett.

Sted: Universet, Lillestrøm Kultursenter (Kirkegata 11, 2000 Lillestrøm) eller stream live fra der du er

Tid: Tirsdag 23. september 2025 kl.18.00 – 20.00

Kurset tar for seg blant annet:

• Arvelovens fordelingsregler
• Regler om testament
• Tips og råd om arveplanlegging og generasjonsskifte
• Hovedregler om uskiftet bo – «Ikke gå i uskifte fella»
• Fremtidsfullmakter
• Viljererklæring for å sikre barn ved dødsfall
• Gjennomføring av dødsboskifte
• Hva skjer med arveavgiften?

Påmelding gjøres til post@nlls.no, på tlf. 63 81 01 40 eller via påmeldingsskjema her

Vel møtt!

Kurset holdes av advokat Gundersen og kolleger. Advokat Gundersen har bred erfaring om temaet. Han har i mange år bistått klienter med råd om arveplanlegging og gjennomføring av privat- og offentlig bostyreroppdrag. Advokat Gundersen har også i en periode på 6 år vært medlem av advokatforeningens lovutvalg for Familie-, arv- og skifterett.

Sted: Connect, Lillestrøm Kultursenter (Kirkegata 11, 2000 Lillestrøm)

Tid: Torsdag 5. september kl.18.00 – 20.00

Kurset tar for seg blant annet:

• Arvelovens fordelingsregler
• Regler om testament
• Tips og råd om arveplanlegging og generasjonsskifte
• Hovedregler om uskiftet bo – «Ikke gå i uskifte fella»
• Fremtidsfullmakter
• Gjennomføring av dødsboskifte
• Hva skjer med arveavgiften?

Det blir enkel bevertning.

Påmelding gjøres til post@nlls.no eller på tlf. 63 81 01 40

Vel møtt!

Kurset holdes av advokat Gundersen og advokat Berven.

Advokat Gundersen har bred erfaring om temaet. Han har i mange år bistått klienter med råd om arveplanlegging og gjennomføring av privat- og offentlig bostyreroppdrag. Advokat Gundersen har også i en periode på 6 år vært medlem av advokatforeningens lovutvalg for Familie-, arv- og skifterett. Advokat Berven har bred og allsidig erfaring, og har i flere år representert parter i forskjellige tvister i arveoppgjør.

Sted: Marikollen kultursal (amfiet), Øvre Rælingsveg 201, 2008 Fjerdingby

Tid: Torsdag 7. mars 2024 kl.18.00 – 20.00

Kurset tar for seg blant annet:

• Arvelovens fordelingsregler
• Regler om testament
• Tips og råd om arveplanlegging og generasjonsskifte
• Hovedregler om uskiftet bo – «Ikke gå i uskifte fella»
• Fremtidsfullmakter
• Gjennomføring av dødsboskifte
• Hva skjer med arveavgiften?

Det blir enkel bevertning.

Påmelding gjøres til post@nlls.no eller på tlf. 63 81 01 40

Vel møtt!

Fra januar 2024 er advokat André Berven valgt inn som nytt medlem i Advokatforeningens lovutvalg for barnevern.

Deltakelse i lovutvalgene er viktig arbeid for rettsutviklingen. Advokat André Berven vil i sitt verv i lovavdelingen bidra med å utarbeide forslag til høringsuttalelser og følge med i lovgivningsarbeidet. Lovutvalget har gjennom sitt arbeid en mulighet til å påvirke lovgivningen gjennom rettspolitiske innspill, og er således en viktig brikke i vårt rettssamfunn.

Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven er stolte av at firmaets advokater markerer seg på landsbasis innenfor ett av våre viktigste fagfelt.

Trenger du bistand i en barnevernssak, ta gjerne direkte kontakt med advokat André Berven, eller med vårt kontor på post@nlls.no.

Heving fra arbeidsgivers side

Arbeidsgiver kan avskjedige en arbeidstaker i tilfeller det vedkommende har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Ofte vil avskjed skje på bakgrunn av én hendelse, men det kan også tenkes at avskjed kan benyttes ved gjentatte mindre forgåelser. Det vil imidlertid være mer nærliggende med oppsigelse i de tilfellene.

Det er en forutsetning at avskjed anses som en rimelig og forholdsmessig reaksjon. Videre er det krav om at arbeidsgiver må reagere hurtig dersom avskjed skal benyttes. Dersom arbeidsgiver forholder seg passivt, kan dette anses for å være et avkall på sin rett til å gi avskjed. Reagerer arbeidsgiver etter lang tid, kan det være egnet til å skape et inntrykk hos de ansatte at arbeidsgiveren ser gjennom fingrene på det aktuelle forholdet.

Det er særskilt nevnt i forarbeidene at terskelen for om en avskjed skal anses rettmessig bør være lavere i de tilfellene hvor arbeidstakeren på forhånd har fått skriftlig advarsel for samme eller tilsvarende forhold. Med advarsel menes her dokumenterbar meddelelse til en arbeidstaker om at gjentakelse vil kunne medføre oppsigelse eller avskjed.

Eksempel på saklige grunner til avskjed kan være ordrenekt, ulovlig fravær, ulovlige og/eller straffbare handlinger, grove brudd på lojalitets- eller taushetsplikten, bruk av rusmidler i tjeneste mv. Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at det foreligger tilstrekkelig faktisk grunnlag for avskjed.

Saksbehandlingsreglene skal sikre at arbeidsgivers beslutning om avskjed eller oppsigelse er basert på et korrekt faktisk grunnlag. Bevisbyrden er på arbeidsgiver for at saksbehandlingsreglene er fulgt. Arbeidsgiver skal som hovedregel innkalle til et drøftelsesmøte før beslutning om avskjed fattes.

Ved en usaklig avskjed er hovedregelen at arbeidsforholdet fortsetter og at arbeidstakeren gjeninntrer, med mindre det vil være åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter. En urettmessig avskjed kan imidlertid opprettholdes som oppsigelse. Det er tilstrekkelig at vilkårene for oppsigelse er oppfylt.

En arbeidstaker som er urettmessig avskjediget, kan også kreve erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap.

Heving fra arbeidstakers side

Heving fra arbeidstakers side er ikke lovfestet, men det følger av rettspraksis at det krever vesentlig mislighold fra arbeidsgivers side. Eksempler på dette er manglende lønnsutbetaling over lengre tid, trakassering i arbeidssituasjonen eller sikkerhetsmessige grunner. Ved heving opphører arbeidsforholdets plikter og rettigheter for arbeidstager og arbeidsgiver umiddelbart, og arbeidstakeren har ikke lengre rett på lønn.

Er du som arbeidstaker usikker på om grunnlaget for oppsigelse eller avskjedigelse er saklig, eller om oppsigelsesprosessen er gjort i henhold til arbeidsmiljøloven? Ønsker du som arbeidsgiver hjelp med at oppsigelsen eller avskjedigelsen utføres på korrekt måte? Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS har over lang tid bistått både arbeidstakere og arbeidsgivere i ulike arbeidstvister. Ta gjerne kontakt ved å sende oss en e-post til post@nlls.no eller ring oss på 63 81 01 40 for å avtale et møte.

For å ha krav på AAP må arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent, og sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen. Du kan søke om AAP dersom du er mellom 18 og 67 år. For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må du som hovedregel ha tre års forutgående medlemskap i folketrygden.

Dersom du ikke kan arbeide på grunn av en sykdom eller skade kan det være aktuelt å søke om Arbeidsavklaringspenger (AAP) for å sikre inntekt i en viss periode. For å ha krav på AAP må arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent, og sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen. Du kan søke om AAP dersom du er mellom 18 og 67 år. For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må du som hovedregel ha tre års forutgående medlemskap i folketrygden.

Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at du for å skaffe deg eller beholde arbeid som du kan utføre enten; har behov for aktiv behandling, eller har behov for arbeidsrettet tiltak, eller etter å ha prøvd disse tiltakene fortsatt anses for å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får annen oppfølging fra NAV.

Sykdom, skade og lyte

I vurderingen av om det foreligge en sykdom, skade eller lyte i lovens forstand, skal man ta utgangspunkt i det vitenskapelige og det som er alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Det innebærer at sykdomsvilkåret vil være oppfylt selv stadfesting av sykdommen eller skaden først og fremst bygger på ens egne subjektive symptomer.

Noen sykdommer er mer uklare og har mer diffuse helsetilstander, slik at diagnoser kan ikke stilles basert på objektive funn, men krever en helhetlig vurdering. I slike tilfeller vil kravet til dokumentasjon og observasjonstid ofte være større. Det er derfor lurt å sikre seg god dokumentasjon fra eventuelle behandlere. Som regel krever NAV at andre mulige årsaker utelukkes, og ofte må man utredes både av en fastlege som er spesialist i allmennmedisin i tillegg til en annen spesialist.

Med begrepet skade forstås personskade som påføres utenfra, for eksempel ved trafikkulykker, arbeidsulykker, hjemmeulykker osv. En skade kan ha oppstått ved en plutselig hendelse, men kan også inntre etter uheldig påvirkning over lengre tid.

Begrepet lyte vil ofte være forbundet med kroppslig lyte, men omfatter også tilstander som psykisk utviklingshemming. Begrepet vil videre kunne omfatte tilstander som det ikke naturlig faller inn under lovens begrep sykdom eller skade, men som likevel anses som medisinsk invalidiserende.

Arbeidsevne

Hvorvidt man har nedsatt arbeidsevne må vurderes opp mot alle typer arbeid. Det innebærer at man må være villig til å ta arbeid som man er fysisk og/eller psykisk skikket til å ta, også innenfor yrker man ikke er utdannet til eller har arbeidserfaring fra. Ethvert arbeid innebærer at man må være villig til å ta både heltids- og deltidsarbeid. Ethvert arbeid innebærer også at man må ha muligheter til og forutsetninger for å utføre det konkrete arbeidet vedkommende vurderes opp mot.

Dersom helsetilstanden kun er årsak til at man har vansker med å utføre bestemte oppgaver eller vansker med den konkrete arbeidsgiver/arbeidsplass, vil det være snakk om en situasjonsbestemt nedsettelse av arbeidsevnen. Hvis nedsettelsen vurderes å være situasjonsbestemt, må det vurderes om nedsettelsen kan kompenseres ved tilrettelegging. Det må også vurderes om man er i stand til å utføre andre oppgaver eller stå i andre yrker som man er kvalifisert for og som helsetilstanden ikke er til hinder for. Hvis man med stor grad av sannsynlighet er i stand til å utføre arbeid med tilrettelegging, andre arbeidsoppgaver og/eller annet arbeid hos nåværende eller annen arbeidsgiver, vil ikke arbeidsevnen være nedsatt til ethvert arbeid, og vilkårene vil ikke være oppfylt.

Aktivitetsplikt

For å ha rett på AAP må det foreligge en viss mulighet for at arbeidsevnen din kan bli bedre gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV. Målet er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med AAP. I den forbindelse plikter man aktivt å bidra til å komme seg tilbake i arbeid.

Aktivitetsplikten innebærer blant annet at du møter til avtaler med NAV og at du er med på å utarbeide en konkret plan for hva du skal gjøre for å komme tilbake i arbeid. Du må også delta på aktivitetene som følger av planen. Aktivitetene kan blant annet være gjennomføring av medisinsk behandling, opptrapping av arbeid etter endt sykdom eller andre arbeidsrettede tiltak.

For å sikre at man overholder aktivitetsplikten er det krav om at man må oppholde seg i Norge. Man kan likevel reise på kortere ferier, men dette må avtales med NAV.

Arbeidsgiver har en lovbestemt plikt til å iverksette nødvendige tiltak for arbeidstakere som har fått redusert arbeidsevnen sin. En arbeidsgiver skal så langt det er mulig iverksette de tiltak som er nødvendige for at arbeidstaker skal kunne opprettholde eller øke sin restarbeidsevne. Målet er at arbeidstakeren skal kunne fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet, arbeidstiden, endringer i tekniske innretninger eller lignende.

Ved søknad om arbeidsavklaringspenger må NAV avklare om, samt innhente dokumentasjon som viser, at bedriftsinterne tiltak har vært vurdert, og at arbeidsgiver har gjort det som kan forventes i denne sammenheng. Hvis bedriftsinterne tiltak ikke har vært forsøkt i tilstrekkelig grad, kan det gi grunnlag for å avslå en søknad om AAP.

Hva kan du få?

AAP utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget ditt det siste året før du ble syk, eller gjennomsnittet av de tre siste årene før du ble syk. Du vil få det som gir den beste beregningen i din situasjon. Dersom inntekten din overstiger seks ganger grunnbeløpet tas dette likevel ikke med i beregningen.

Grunnlaget for hvor mye du får i AAP blir blant annet regnet ut på bakgrunn av din tidligere inntekt, og om du har barn.

I utgangspunktet er perioden for arbeidsavklaringspenger tre år, men i visse tilfeller kan den forlenges med inntil to nye år. Dersom man ikke klarer å komme tilbake i arbeid etter denne perioden vil man normalt søke om uføretrygd.

Hvis du opplever at NAV avslår søknaden på uføretrygd kan vårt advokatfirmaet bistå i klageprosessen. Vi undersøker om saken dekkes av fri rettshjelp. Dersom du ønsker juridisk bistand i forbindelse med en NAV-sak kan du sende oss en uforpliktende e-post til post@nlls.no eller ringe oss på 63 81 01 40

Ofte kan partene være uenig om hvor barna skal bo, hvordan feriene skal fordeles eller hva som er det beste for barna. Noen ganger kan det være lurt for foreldrene å kontakt med advokat sammen for å forsøke å finne en god løsning før konflikter oppstår

Det er alltid barnas behov og barnas beste som skal stå i sentrum. Barna skal også bli hørt dersom dette er hensiktsmessig ut fra barnets alder og modenhet. Det følger av loven at barna skal bli hørt fra de er syv år, men noen ganger kan det være aktuelt å høre også yngre barn. Fra barnet er fylt 12 år skal barnets mening tillegges betydelig vekt.

Ved vurdering av hva som er til barnets beste ses det blant annet hen til hvilken løsning som medfører at barnet kan opprettholde god kontakt med begge foreldre. Det ses også på hvordan barnet kan fortsette livet som vanlig med venner, familie, fritidsaktiviteter, skole mv. Barnets alder og dets tilknytning til foreldrene er også relevant. Dersom barnet har søsken vil det også være av betydning hvilke avtaler som er inngått for disse.

Foreldre som har felles barn under 16 år må til mekling ved samlivsbrudd. Formålet er å lage en skriftlig foreldresamarbeidsavtale som sikres at barnets beste blir ivaretatt. Det er i utgangspunktet nødvendig å gjennomføre mekling for å reise sak for domstolene. For mer informasjon om mekling vises det til BUFDIR:  https://www.bufdir.no/Familie/mekling/

Foreldreansvar

Foreldreansvaret er foreldrenes rett til å bestemme over barnet, ta vare på det og gi barnet omsorg. Med foreldreansvar kan foreldrene blant annet bestemme barnets navn, medisinsk behandling, utstedelse av pass, flytting utenlands og adopsjon.

Foreldreansvaret kan være delt mellom begge foreldrene, eller at kun en av foreldrene har ansvar. Dersom man var gift med felles barn har man som utgangspunkt delt foreldreansvar. Det samme gjelder dersom man var samboere og barna ble født etter 1. januar 2006.

Dersom foreldrene ikke bodde sammen ved fødselen, men flyttet sammen på et senere tidspunkt, har man ikke automatisk felles foreldreansvar. Alle barn som blir født fra og med 1. januar 2020 får i utgangspunktet foreldre med felles foreldreansvar, også i tilfeller der foreldrene ikke bor sammen.

Dersom partene har delt foreldreansvar bør man kunne ha et godt samarbeid og en god kommunikasjon slik at man kan bli enige om avgjørelser.

Fast bosted

Fast bosted bestemmer hvor barnet skal bo fast. Det kan avtales delt fast bosted, noe som innebærer at barnet bor hos begge. Man kan avtale ulike prosenter slik at barnet bor mer hos den ene forelderen, men ofte er det 50/50 med denne ordningen. Delt fast bosted forutsetter godt samarbeid mellom foreldrene, da man må kunne være enige om dagligdagse avgjørelser for barna.

Avtale om bosted er noe annet enn avtale om folkeregistrert adresse. Selv om barnet har delt fast bosted kan barnet kun ha en folkeregistret adresse. For samværet er dette av underordnet betydning. Folkeregistrert adresse bli blant annet bestemmende for hvor barnet får barnehageplass, hvilken skolekrets barnet tilhører og hvor post sendes. Ved avtale om delt bosted bør dette meldes inn til Folkeregisteret, for å sikre seg at den andre ikke flytter til et annet sted uten at man er klar over dette.

Noen foreldre velger at barnet skal ha fast bosted hos en forelder. Denne forelderen kan ta dag til dag avgjørelsen, som for eksempel om barnet skal gå på SFO eller i barnehage, hvilke fritidsaktiviteter barnet skal delta på og om barnet skal flytte til et annet sted i landet. Det følger av loven at den andre forelderen må gis et varsel minimum tre måneder før flytter. Begge foreldrene skal bli hørt selv om det kun er den ene som har rett til å bestemme.

Dersom barnet kun har ett fast bosted er det vanlig at barnet har samvær med den andre forelderen. Det er den av foreldrene som passer på barnet som tar de praktiske avgjørelsene på daglig basis, som for eksempel leggetid, stell, mat og venner.

Dersom man ikke blir enig om fast bosted, kan man løse saken i retten. Det er sjelden retten velger delt bosted i slike saker hvor konfliktnivået mellom foreldrene er høyt. Det er en presumpsjon for at delt bosted ikke er til det beste for barn under syv år.

Samvær

Barn og foreldre har rett til samvær så lenge dette er til det beste for barnet – og det er normalt det som er tilfellet. Omfanget av samværet vil variere fra familie til familie, og avhenger også av hva som er avtalt om bosted.

Etter loven er «vanlig samvær» en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule, vinter- og påskeferie. Så lenge det tas hensyn til barnets beste står foreldrene i utgangspunktet fritt til å lage en avtale om samvær som passer best for dere situasjon.

Barnebidrag

Foreldre har plikt til å forsørge sine barn. Den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet må betale barnebidrag til forelderen der barnet bor. Barnebidraget er for eksempel ment å dekke utgifter til mat, klær, boutgifter, SFO, skoleturer, barnehage, fritidsaktiviteter o.l.

Normalt betales barnebidraget månedlig frem til barnet fyller 18 år. Foreldre kan fortsatt være bidragsplikt etter barnet har fylt 18 dersom barnet går på videregående skole eller lignende. Når barnet fyller 18 år er det barnet som er mottageren av bidraget og ikke forelderen.

Størrelsen på barnebidraget vil avhenge av ordningen for samvær og delt bosted. Dersom partene har delt bosted med 50/50 ordning vil i utgangspunktet kostnadene være tilsvarende like, og det betales derfor ikke barnebidrag. Dersom det foreligger store økonomiske forskjeller mellom foreldrene, kan det likevel være aktuelt med barnebidrag.

Noen ganger kan det oppstå konflikt knyttet til barnebidrag, og man kan derfor også søke fastsettelse av bidrag hos NAV. Man kan også bruke NAVs bidragskalkulator for å regne ut bidragets størrelse: https://tjenester.nav.no/bidragskalkulator/innledning?0. Denne kan også være veiledende hvis man skal inngå en privat avtale. I forbindelse med inngåelse av en privat avtale kan det være lurt at foreldrene sammen søker juridisk bistand.

I tillegg til barnebidrag, får man barnetrygd fra det offentlige. Dette er et fast beløp hver måned som betales ut frem til barnet fyller 18 år. Dersom det foreligger en avtale om delt bosted kan barnetrygden deles likt mellom foreldrene. Dersom du er en enslig forsørger kan du søke om stønad fra NAV som sikrer deg økonomisk trygghet i en overgangsperiode. Vår advokatfirma kan også bistå i NAV-saker.

Vårt advokatfirma bistår foreldre både i forbindelse med mekling og forsøk på en minnelig løsning, og i forbindelse med behandling for domstolen. Dersom du har behov for juridisk bistand kan du gjerne sende oss en uforpliktende e-post til post@nlls.no eller ring oss på 63 81 01 40 for å avtale et møte.

Etter loven er det krav til at barnet blir «vesentlig skadelidende» dersom det forblir i hjemmet. Det er for eksempel situasjoner knyttet til fysisk og psykisk vold, seksuelle overgrep eller rus i hjemmet. Det skal mye til for å hasteflytte barnet ut av hjemmet på denne måten, og det må foreligge en alvorlig trussel mot barnets helse eller utvikling. I vurderingen av hvorvidt barnet vil bli skadelidende skal barnevernet også vurdere om risikoen kan avhjelpes ved å sette inn hjelpetiltak.

Ved akuttvedtak plasseres som regel barnet på en institusjon eller i et beredskapshjem. Noen barn er tilknyttet besøkshjem, og dette kan også være et plasseringsalternativ. Det kan også være aktuelt å plassere barnet hos andre familiemedlemmer.

I et akuttvedtak kan det også bestemmes at barnet skal bo på sperret adresse, som vil si at foreldrene ikke får vite hvor barnet bor eller hvem barnet bor hos. Det hender også at barna fratas mobil og tilgang til sosiale medier. Det kan også bestemmes hvor mye samvær foreldre og barn skal ha. Ved samvær kan det settes inn tilsyn. Samvær kan kun nektes i helt spesielle tilfeller.

Et vedtak skal snarest sendes inn for fylkesnemnda for godkjenning, og nemnda skal godkjenne vedtaket innen 48 timer. Vedtaket kan påklages, og saken skal være ferdig behandlet innen en uke fra klagen ble mottatt.

Klagesaken behandles i et møte hos fylkesnemnda der foreldrene møter med sin advokat og barnevernet med sin advokat. Barn over 15 år har partsrettigheter og krav på sin egen advokat. Dette møtet er kort, og varer sjelden mer enn noen timer. Partene får da anledning til å forklare sin side av saken. Det kan også være aktuelt med noen helt få bevis.

Akuttvedtak varer i opptil seks uker. Innen den tid må barnevernet fremme sak om omsorgsovertakelse for at vedtaket skal kunne opprettholdes. Akuttvedtaket skal imidlertid oppheves så snart det ikke lenger foreligger fare for at barnet skal bli alvorlig skadelidende.

Utgangspunktet er at foreldrene skal varsles før akuttplasseringen finner sted. Praksis viser imidlertid at dette skjer svært sjelden i slike saker. Det er ikke uvanlig at barna hentes av barnevernet og akuttplassers når barna er i barnehagen eller på skolen, og at foreldrene først varsles i etterkant. Akuttplasseringen oppleves ofte som dramatisk for både foreldre og barn. For å sikre at alle dine rettigheter blir ivaretatt anbefaler vi at du tar kontakt med advokat raskt dersom barnevernet fatter et akuttvedtak.

Våre advokater har lang erfaring med barnevernssaker. Dersom barnevernet fatter et akuttvedtak har du krav på fri rettshjelp uavhengig av egen inntekt og formue. Ta gjerne kontakt med oss ved å sende en e-post til post@nlls.no eller ring oss på 63 81 01 40 for å avtale et møte.

Man kan sende melding til barnevernet for barn under 18 år, samt ufødte barn. Barnevernet i den enkelte kommunen skal følge opp meldingene. Bekymringsmeldingen er ofte første steg i en barnevernssak.

Den som sender en bekymringsmelding, må ikke være sikker på at noe er galt. Det er barnevernets oppgave å undersøke om barnet har det bra. Kommunene kan ha ulike systemer for innmelding for private personer, og dette kan man normalt finne informasjon om på kommunens nettsider. Noen yrkesgrupper er pålagt meldeplikt, og denne meldeplikten går foran deres taushetsplikt. Det er likevel strengere regler får når disse yrkesgruppene kan melde inn bekymring uten foreldrenes samtykke.

Barnevernet skal behandle bekymringsmeldingen innen én uke, og avgjøre hvorvidt det er behov for videre undersøkelser. Hvis saken henlegges, må dette begrunnes. Dersom barnevernet ønsker å gå videre med saken, vil det neste steget være en undersøkelsessak. En avgjørelse om å åpne en undersøkelsessak kan ikke påklages.

En undersøkelsessak skal som hovedregel ikke ta lenger enn tre måneder. Det er vanlig at barneverntjenesten innhenter opplysninger fra barnets barnehage/skole, fastlege, helsestasjon og evt. andre offentlige instanser barnet har hatt kontakt med. I tillegg, snakker barneverntjenesten normalt med foreldrene og barna, og kommer hjem til foreldrene.

Dersom barnevernet i en kommune har startet en sak, men familien flytter til en ny kommune, vil barnevernet normalt varsle den nye kommunen om situasjonen.

Private personer som melder fra til barnevernet får ikke vite den videre utviklingen i saken, men man vil få melding om at bekymringsmeldingen er mottatt. Dersom meldingen kommer fra en offentlig ansatt eller en av de meldepliktige yrkene, vil vedkommende få vite om det blir åpnet en undersøkelsessak eller ikke.

En bekymringsmelding fra barnevernet kan oppleves svært ubehagelig, og det kan være vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til dette. Dersom det senere blir fattet tvangsvedtak i saken har du krav på fri rettshjelp, men det gjelder normalt ikke på dette stadiet. Det kan likevel være lurt å rådføre seg med en advokat allerede på et tidlig tidspunkt. Ofte blir foreldre innkalt til et møte med barnevernet for å gjennomgå bekymringsmeldingen, men  for å kunne møte forberedt kan være hensiktsmessig å innhente meldingen før møtet.

Dersom du ønsker juridisk bistand i forbindelse med en barnevernssak, kan du sende oss en uforpliktende e-post til post@nlls.no eller ringe oss på 63 81 01 40 for å avtale et møte. Vi undersøkelser om du har krav på fri rettshjelp.

En bistandsadvokat er en advokat som bistår fornærmede eller etterlatte, og ivaretar deres rettigheter i en straffesak.

Bistandsadvokaten bistår både på etterforskingsstadiet og under rettssaken, og kan for eksempel være med i avhør hos politiet eller stille spørsmål under rettssaken. En bistandsadvokat bistår også fornærmede eller etterlatte med erstatningskrav.

Normalt kreves det at forholdet er anmeldt for at man skal ha krav på bistandsadvokat, men i noen tilfeller kan man også ha rett til et gratis møte med advokat for å rådføre seg før man anmelder.

Straffeprosessloven lister opp tilfeller der man som fornærmet har rett på en bistandsadvokat, for eksempel dersom man har blitt utsatt for vold, mishandling, seksuelle overgrep, menneskehandel, kjønnslemlestelse, brudd på besøksforbud mv. Det kan også være aktuelt å oppnevne bistandsadvokat i andre tilfeller enn de som nevnes i loven der sakens art og alvor og hensynet til de berørte tilsier det.

Det er retten som oppnevner en bistandsadvokat, men fornærmede eller etterlatte kan selv ønske en bestemt advokat. Mange har krav på gratis bistandsadvokat dekket av det offentlige. Vi hjelper deg med å undersøke om du har rett på dette.

Advokatfirmaet Lærum har lang erfaring med straffesaker og bistår både fornærmede og etterlatte i forbindelse med straffesaker. Dersom du ønsker bistand fra advokat i din sak, kan du gjerne ta kontakt ved å sende oss en uforpliktende e-post til post@nlls.no eller ring oss på 63 81 01 40 for å avtale et møte.

Under gjennomgås noen av de viktigste endringene.

1. Digitale oppdateringer
Forbrukere har nå rett på digitale oppdateringer av produkter med nødvendig programvare i hele produktets levetid. Det gjelder for eksempel for ting som biler, telefoner, klokker og TVer når de inneholder programvare. Forbrukeren får rett på oppdateringer i hele produktets levetid.

2. Færre rettingsforsøk

Dersom varen har en mangel, så er utgangspunktet at kjøper kan kreve retting, prisavslag og erstatning. Nytt i loven er at selger som hovedregel kun får ett reparasjonsforsøk. Selger kan likevel prøve igjen hvis det er rimelig ut fra forholdene. Dersom reparasjonsforsøkene er oppbrukt, kan kjøperen kreve prisavslag eller få tilbake pengene.

3. Utvidet bevisbyrde for selger

Forbrukeren har også fått bedre rettigheter, ved at selgeren nå må bevise at varen ikke ble levert med en mangel som viser seg i løpet av de to første årene. Tidligere var dette seks måneder.

4. Forbud mot «som den er»-forbehold

Det er ikke lenger tillatt å selge produkter «som den er» eller liknende. Dette bør man særlig være oppmerksom på dersom man kjøper bruktbiler. Loven stiller krav til hvilke egenskaper en ting skal ha, og dersom gjenstanden avviker fra kravene, må forbrukeren gjøres oppmerksom på dette og samtykke.

Dersom du har kjøpt en vare som er forsinket eller som har mangler, er det viktig å reklamere innen rimelig tid. Man kan ha rett på gratis advokat i saken gjennom sin forsikringsavtale. Dersom du ønsker bistand i en sak kan du kontakte oss for et møte på 63 81 01 40 eller post@nlls.no

Dersom det ikke er avtalt noen frist, kan det være vanskeligere å fremsette krav, men utgangspunktet er at arbeidet skal være fullført innen rimelig tid sammenlignet med hvor lang tid slike tjenester normalt tar.

Dersom håndverkeren er forsinket, har du flere muligheter. Så lenge arbeidet kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for håndverkeren sammenlignet med forbrukerens interesse i å få arbeidet utført, kan man kreve at håndverkeren ferdigstiller tjenesten. Du kan også holde tilbake så mye av betalingen som er nødvendig for å sikre kravene som følge av forsinkelsen.

Dersom forsinkelsen er av vesentlig betydning, kan avtalen heves. Hva som er «vesentlig» vil bero på en konkret vurdering, og det kan derfor ikke angis noen fast lengde på forsinkelse som gir rett til heving. Hvis det allerede er utført en ikke ubetydelig del av tjenesten, kan man bare heve for den delen som ikke enda er utført, med mindre formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet som følge av tjenesten – i slike tilfeller kan hele avtalen heves. Det skal mye til for å heve hele avtalen.

Dersom man har lidt et økonomisk tap som følge av forsinkelsen, kan man kreve erstatning. Dette kan kreves i tillegg til de øvrige alternativene. Det kan også nevnes i denne forbindelse at det ikke er noen adgang etter loven til å kreve prisavslag ved forsinkelse.

Dagmulkt er en erstatning for ekstrautgifter og ulemper man utsettes for som følge av forsinkelsen, og påløper for hver dag arbeidet er forsinket. Det er et standardisert beløp, og det er derfor ikke nødvendig å dokumentere det økonomiske tapet. For å kunne kreve dagmulkt i forbindelse med «vanlige» håndverkertjenester må dette fremgå av avtalen. Dersom det er forsinkelser i forbindelse med oppføring av ny bolig har man etter bustadsoppføringslova rett på dagmulkt på 1 promille av det totale vederlaget.

Våre advokater bistår både forbrukere og håndverkere i håndverkertvister. Dersom du har behov for bistand, kan du gjerne ta kontakt med oss på post@nlls.no eller på telefon 63 81 01 40 for å avtale et møte.  Normalt vil hus- eller innboforsikringen dekke utgifter til advokat ved en tvist, og vi kan bistå deg med å undersøke dette.

Dette gjør du ved å opprette en fremtidsfullmakt. En fremtidsfullmakt gir større fleksibilitet for fullmaktsgiver til å sikre egne interesser sammenlignet med å være underlagt vanlig vergemål.

Fremtidsfullmakt er i loven definert som «en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»

Fullmaktsgiver er den som oppretter fullmakten. Fullmektigen er den som får rett til å handle på fullmaktgivers vegne dersom vedkommende ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser.

Alle over 18 år som er i stand til å forstå innholdet i fullmakten og virkningen av denne, kan opprette fremtidsfullmakt. Det er lurt å opprette en fremtidsfullmakt tidlig for å unngå tvil om hvorvidt man var i stand til å opprette fremtidsfullmakt. Vitnet må undertegnes av to vitner som er uten familiær forbindelse til fullmektigen.

Fremtidsfullmektigen må være over 18 år på tidspunktet fullmakten skal benyttes. Det er mulig å ha flere fullmektiger som skal ivareta dine interesser. Mange ønsker at ektefelle, samboer, barn, barnebarn eller gode venner skal være fullmektig. Det er viktig å velge en person man stoler på at vil gjøre gode valg for en selv.

Det er viktig å opprette en presis fullmakt som sikrer at alle dine ønsker kommer til uttrykk. Dersom fullmakten ikke dekker dine behov vil det kunne bli oppnevnt verge for å ivareta forhold som ikke er omfattet av fullmakten.

Fremtidsfullmakten kan omfatte både økonomiske og private interesser. Eksempler på forhold som kan reguleres i en fremtidsfullmakt er betaling av løpende utgifter, avslutte telefonabonnement o.l., om det skal gis julegaver, bursdagsgaver mv. Videre kan fullmakten omfatte salg av bolig, samt mulighet til å gi forskudd på arv. I tillegg kan fullmakten gjelde ivaretakelse av dine interesser i møte med NAV, søknad om sykehjemsplass, ivaretakelse av legetimer og andre møter med offentlige instanser.

Det følger av loven at fremtidsfullmakten trer i kraft når fullmaktsgiver «på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser» i de forhold som er omfattet av fremtidsfullmakten. I noen tilfeller kan det være slik at man er i stand til å ivareta noen interesser selv, men trenger fullmektigens hjelp i andre tilfeller. Så lenge man fortsatt har samtykkekompetanse kan man endre eller trekke tilbake fremtidsfullmakten.

Dersom du ønsker hjelp og veiledning for å sikre at fremtidsfullmakten i størst mulig grad skal dekke det fremtidige hjelpebehovet ditt, kan du gjerne ta kontakt med oss ved å sende en uforpliktende e-post til post@nlls.no eller ringe oss på 63 81 01 40 for å avtale et møte. 

Som utgangspunkt eier hver enkelt samboer sitt, og rettslig sett eksisterer det ikke et økonomisk felleskap.

Gjennom rettspraksis har det utviklet seg noen ulovfestede rettslige grunnlag som innebærer at en samboer kan opparbeide seg et eierskap til formuesgoder på annen måte enn ved avtale. I enkelte tilfeller kan en samboer ha krav på å bli sameier i det som utad fremstår som den andres formuesgoder. Den første dommen om dette var Rt. 1975 s. 20 (husmordommen). Selv om saken gjaldt et ektepar, vil den samme ulovfestede vurderingen gjøre seg gjeldende for samboere.

En samboer kan opparbeide seg eierskap til den andres formuesgoder ved både direkte og indirekte bidrag.

Typiske direkte bidrag er betaling av lån, økonomisk bidrag til oppussing av leilighet eller innskudd av egenkapital. Rettspraksis har imidlertid lagt til grunn at de økonomiske bidrag må være av et visst omfang, en økonomisk minsteinnsats, for at en samboer skal kunne etablere en sameierett jf. bla. LB-2008-142992. Med dette menes at ikke ethvert bidrag er tilstrekkelig til å oppnå en eierandel i den andres formuesgoder.

Typiske indirekte bidrag vil være betaling av faste utgifter og/eller arbeid i hjemmet. Grunntanken er at dersom en samboers indirekte bidrag har frigjort tid eller kapital for den andre, og denne frigjørelsen har avlastet den andre samboeren slik at den fått en økonomisk fordel, kan det foreligge en medvirkning til anskaffelsene. Slike indirekte bidrag er vanskeligere å fastsette enn de direkte bidragene, og det må foretas en skjønnsmessig vurdering av hvor stor medvirkningen har vært. Om det indirekte bidraget er stort nok, kan dette etablere en sameierett.

Uavhengig av om det er tale om indirekte eller direkte bidrag, kreves i tillegg at anskaffelsen av formuesgodet har karakter av å være et felles prosjekt jf. LB-2001-2176. Med dette menes at ervervet, typisk en bolig eller hytte, skjedde til bruk for begge samboere i felleskap. Her må det foretas en konkret vurdering av om anskaffelsen av formuesgodet bærer preg av å være opparbeidet i felleskap.

1. Endring av husleien
Husleien kan justeres i to tilfeller:

• Indeksregulering: Leien kan justeres årlig i henhold til konsumprisindeksen med én måneds varsel. SSB har en egen kalkulator der man kan beregne ny husleie.
• Justeres til gjengs leie: Hvis det har gått over 2,5 år siden leiekontrakten ble inngått, kan husleien justeres til det som er vanlig leie i området, med seks måneders varsel.
  Merk at høyere strømpriser eller generell inflasjon ikke gir utleier rett til å øke husleien. Om strøm er inkludert, må utleier dekke eventuelle økte strømutgifter.

2. TV og Internett
Utleier kan ikke kreve ekstra betaling for TV og internett i tillegg til husleien. Dersom dette skal inkluderes, må det være en del av husleien, eller så må leietaker selv opprette abonnement.

3. Offentlige avgifter
Leietaker skal ikke betale for kommunale avgifter som eiendomsskatt eller renovasjon. Det kan imidlertid avtales at leietaker betaler for vann og avløp, men kun om det finnes en egen måling for forbruk og dette er spesifisert i kontrakten.

4. Forskudd på husleie
Utleier kan kun kreve inntil én måneds forskuddsbetaling av husleien. Det er ikke adgang til å kreve forskuddsbetaling ut over dette.

5. Arbeid i bytte mot husleie
Det er mulig å avtale at leietaker kan utføre arbeid i bytte mot lavere husleie. Dette kan for eksempel være hagearbeid, snømåking eller oppussing. Det er viktig å sørge for at det fremkommer i kontrakten hva arbeidet innebærer og verdien av arbeidet, som f.eks. klipping av plenen i sommerhalvåret ukentlig mot en reduksjon av leien på kr. 500 per gang.

Eksempler på dette er begravelse, flyttedager, fri for tilvenning og planleggingsdager i barnehagen og skolen, første skoledag, og fri for å dra til lege- eller tannlegetimer.

Har du krav på velferdspermisjon?

Om du har krav på velferdspermisjon, avhenger av arbeidsgiverens regler og avtaler. Det finnes ingen generell lov som gir rett til velferdspermisjon i slike situasjoner, men arbeidsgiver har ofte fleksibilitet til å innvilge det etter eget skjønn. Mange har avtale om fri i slike situasjoner gjennom sin tariffavtale eller bedriftens interne retningslinjer. Man kan også forhandle seg frem til rettighetene i sin individuelle arbeidsavtale.

Med eller uten lønn?

Om velferdspermisjonen gis med eller uten lønn, varierer ut fra hva som følger av tariffavtalen, interne regler eller arbeidsavtalen din. Dersom man ikke har en avtale om fri, er det opp til arbeidsgiver om det innvilges fri og i så fall om det blir med eller uten lønn.

Overtid er arbeid utover avtalt arbeidstid. Mange arbeidstakere har avtale om en kortere arbeidstid enn de ni timene per dag eller 40 timene per uke som følger av arbeidsmiljøloven. Dersom man jobber mer enn avtalt arbeidstid, men mindre enn lovens arbeidstid er dette merarbeid og ikke overtidsarbeid. Arbeidstaker vil da ikke ha krav på overtidsbetaling, men vilkårene for å pålegge merarbeid er likevel de samme som for overtid.

Ved overtidsarbeid skal arbeidsgiver betale et tillegg på minimum 40 prosent per time. Det kan også avtales avspasering for timene som er arbeidet, men arbeidstaker har likevel rett på overtidstillegget. Ofte har man bedre rettigheter gjennom tariffavtaler.

Noen arbeidstakere jobber på flere arbeidsplasser hos samme arbeidsgiver. Dette gjelder særlig i kommunen, for eksempel dersom man er vikar eller har flere mindre stillinger på ulike helseinstitusjoner innenfor en og samme kommune. I slike tilfeller må overtidsbetaling beregnes ut fra den totale tiden vedkommende har jobbet på de ulike plassene.

Søndager og helligdager. Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven er at arbeidstakere skal ha fri på søndager, helligdager og på natta. Det regnes som søndagsarbeid eller helligdagsarbeid dersom arbeidet utføres etter kl. 18.00 dagen før en søndag eller helligdag og frem til kl. 22.00 den aktuelle dagen. Det vil for eksempel si at søndagsarbeid er arbeid fra lørdag kl. 18.00 og frem til søndag kl. 22.00.

Arbeid i dette tidsrommet er kun tillatt når arbeidet gjør det nødvendig, for eksempel tilsyn med og stell av mennesker eller dyr, eller at arbeidet er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade.

Det er helligdagsloven som regulerer hvilke dager som regnes som helligdager. Skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi Himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag regnes som helligdager. 1. og 17. mai er likestilt med søndager. Jul-, påske-, og pinseaften er ikke regnet som helligdager fult ut, men for arbeid fra kl. 15.00 til 22.00.

Mange har bedre avtaler om tillegg gjennom tariffavtaler eller individuelle arbeidsavtaler enn det som følger av loven. Dersom ikke annet er avtalt har arbeidstaker rett på minst 50 prosent tillegg ved arbeid 1. og 17. mai. Utenom dette har arbeidstakeren ikke rett på tillegg for arbeid på søndager og helligdager. Det er derfor viktig at man forhandler seg frem til en god arbeidsavtale ved ansettelsen.

Nattarbeid er arbeid som utføres mellom kl. 21.00 – 06.00, og er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Arbeidsmiljøloven gir ingen rett til lønnstillegg for nattarbeid, med mindre dette faller inn under overtidsarbeid. Man har derfor kun rett på tillegg så lenge dette følger av tariffavtale eller individuell arbeidsavtale.

Noen arbeidstakere har rett til å bli fritatt fra å jobbe helger, kvelder, natt mv. Dette kan følge av arbeidsavtalen, eller det kan skyldes helsemssige forhold, ansvar for barn mv.

Advokatfirmaet Lærum bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere i arbeidstvister. Dersom du har behov for juridisk bistand i forbindelse med en arbeidstvist kan du gjerne ta kontakt ved å sende oss en uforpliktende e-post til post@nlls.no eller ring oss på 63 81 01 40 for å avtale et møte.

Hva har arbeidsgiver krav på å vite?

Arbeidsgiver har krav på å få vite det som er nødvendig for at du skal kunne utføre jobben din, og for at arbeidsgiveren skal kunne tilrettelegge arbeidsplassen. Dette betyr at du bør informere om hvordan sykdommen din påvirker arbeidskapasiteten din, for eksempel om du kan jobbe deltid, eller om du trenger spesielle tilpasninger på grunn av helseutfordringene dine.

Hvis du har plager som krever spesielle tiltak – som for eksempel ryggproblemer som krever en ergonomisk stol – kan arbeidsgiver ha behov for denne informasjonen for å tilrettelegge arbeidsplassen på en best mulig måte.

Hva skjer hvis du ikke gir nok informasjon?

Hvis du ikke gir tilstrekkelig informasjon om hvilke hensyn som må tas, kan det føre til at arbeidsgiver ikke klarer å oppfylle sin plikt til å tilrettelegge arbeidet for deg. Det kan også få konsekvenser for deg ved at det kan det påvirke retten din til sykepenger og om arbeidsgiver har grunnlag for oppsigelse.

Er du som arbeidstaker usikker på om du blir ivaretatt på riktig måte av arbeidsgiver under sykemeldingen? Ønsker du som arbeidsgiver hjelp med at oppfølgings- og tilretteleggingplikten utføres korrekt måte? Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS har over lang tid bistått både arbeidstakere og arbeidsgivere i ulike arbeidstvister. Ta gjerne kontakt ved å sende oss en e-post til post@nlls.no eller ring oss på 63 81 01 40 for å avtale et møte.

Pliktdelsarven til livsarvinger

En av de nye endringene i loven er økning av pliktdelsarven, som er den delen av arven som livsarvinger har krav på. Livsarvinger er barn av arvelater, eventuelt barnebarn dersom barna ikke lenger lever. I dag er den 2/3 av arven, men likevel ikke mer enn 1 million kroner. Med de nye reglene vil pliktdelen fortsatt utgjøre 2/3 av arven, men inntil 15 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet oppjusteres hvert år, men per i dag utgjør det til sammen kr 1 520 265.

I nåværende arvelov kan ikke arvelater bestemme at en arving skal få gjenstander til en verdi som overstiger pliktdelsarven. Med de nye reglene kan arvelater testamentere bort bestemte gjenstander selv om dette overstiger pliktdelsarven, så lenge arvingen betaler tilbake det overskytende beløpet til boet. Dette gir arvelater mer fleksibilitet ved fordeling av arven, og åpner for at arvelater kan bestemme at en av livsarvingene for eksempel skal arve hytte eller hus mot å kjøpe ut de øvrige arvingene.

Dersom du har opprettet et testament i henhold til de gamle reglene og det ikke er tatt hensyn til endring av pliktdelen, kan det være nødvendig å gjøre endringer i testamentet. Normalt er imidlertid testamentet utformet på et slik måte at det kan forstås som den pliktdelsarven som til enhver tid gjelder. Det er lagt inn en overgangstid på 1 år, slik at dersom arvelater dør i den perioden så vil de gamle reglene gjelde for testamentet.

Avkortning av arv

Tidligere kunne arvelater gi bort gaver på et tidspunkt, og deretter bestemme at verdien skulle avkortes på et senere tidspunkt. De nye reglene innebærer at avkortning av arv skal skje i tilfeller der en livsarving har mottatt verdier fra arvelater og arvelater samtidig har satt som vilkår at avkortning skal skje. Det er ikke lenger et krav til at det mottatte var en gave, og økonomiske ytelser i form av for eksempel gratis eller redusert husleie omfattes. Det er ikke mulig å bestemme at verdiene skal avkortes på et senere tidspunkt. Vilkår om avkotning bør skje skriftlig.

Dersom du som arvelater har gitt forskudd på arv som er ment å avkortes, må du bestemme dette innen 31.desember 2020. Etter dette vil det ikke lenger være mulig å bestemme avkortning i etterkant av at verdien ytes. Det kan være viktig å få på plass dette dersom man har gitt verdier til en livsarving, men tar sikte på en lik fordeling mellom arvingene.

Rådighet over verdier i uskifte bo

Personer som sitter i uskifte bo kan etter nåværende regler ikke gi bort fast eiendom. Uskifte bo vil si at gjenlevende ektefelle sitter med hele arven, og at arveoppgjøret utsettes. Normalt utsettes det til gjenlevende ektefelle dør, eventuelt når gjenlevende ektefelle gifter seg på nytt eller går inn i et nytt samboerskap.

De nye reglene tillater den gjenlevende ektefellen å gi bort fast eiendom så lenge dette ikke står i misforhold til boet. Det sammen gjelder ved gavesalg av fast eiendom. Hva som står i misforhold til boet må vurderes konkret ut fra hvor stor andel eiendommen utgjorde av uskifteboets nettoverdi. Det er antatt at verdier som utgjør mellom 10-30 % av boet vil være et misforhold. Ved vurdering er det også av betydning om gjenlevende ektefelle har økt verdiene i boet betydelig etter at førstavdøde døde. Tilsvarende regler gjelder også for andre store gaver og gavesalg.

I tilfeller der overdragelsen står i misforhold til boet vil arvingene fortsatt kunne kreve omstøtelse. De nye reglene innebærer imidlertid at mottakeren kan beholde eiendommen så lenge verdien overføres tilbake til uskifteboet.

Samboeres rett til arv

Det er få endringer hva gjelder samboers rett til arv. Dersom man ønsker at samboere skal arve større verdier er det derfor fortsatt nødvendig å opprette et testament. En samboer arver fortsatt 4 ganger grunnbeløpet dersom samboerne har, har hatt eller venter felles barn. Uten et testament til fordel for gjenlevende samboer, vil denne stå helt uten arv dersom paret ikke har felles barn.

Dersom du har spørsmål om fordeling av arv og opprettelse av testament kan du gjerne ta kontakt med oss ved å sende en e-post til post@nlls.no eller ringe oss på 63 81 01 40 for å avtale et møte.

I utgangspunktet er bestemmelsene ikke fravikelige til skade for arbeidstakeren før oppsigelse, og man kan derfor ikke forhåndsavtale seg bort fra oppsigelsesreglene. Brudd på arbeidsmiljølovens regler om oppsigelse kan medføre at oppsigelsen blir ugyldig, slik at arbeidsforholdet fortsetter som tidligere. Ved et økonomisk tap kan arbeidstageren også kreve erstatning.

For at en oppsigelse skal være gyldig må den være saklig begrunnet i arbeidstakers forhold. Hva som er saklig vil basere seg på en samlet vurdering, og vil variere fra ulike arbeidsforhold. Det avgjørende er at forholdene er egnet til om hvorvidt arbeidstager er skikket for stillingen, og at dette får en negativ virkning for arbeidsgiveren. En oppsigelse vil ikke ha saklig grunn dersom den er ulovlig motivert eks. på grunn av diskriminering – selv om arbeidsgiver også kan anføre saklige grunner for oppsigelsen.

I en saklighetsvurdering vil det være relevant å se hen til hvordan arbeidsgiver har reagert på slike forhold tidligere. Dersom arbeidsgiver har vært klar over situasjonen, eller dersom dette er forhold mange av de ansatte kan klandres for, men der arbeidsgiver ikke har reagert, kan en oppsigelse av en arbeidstager være en uforholdsmessig reaksjon. Tilsvarende gjelder der arbeidsgiver medvirker til å skape vanskelige samarbeidsforhold, har mangelfull oppfølging, uklar organisering mv.

Arbeidstagerens stilling vil også være av betydning. Høyesterett har uttalt at det samme forhold vil kunne lettere anses som et «grovt pliktbrudd» eller «vesentlig mislighold» når arbeidstakeren har en ledende stilling enn når det gjelder en underordnet. Det noe svakere vernet gjelder ikke bare for virksomhetens øverste leder – også ansatte i mellomlederposisjoner har et noe svakere oppsigelsesvern.

Under vil det bli gjennomgått noen vanlige oppsigelsesgrunner.

Mislighold av arbeidsplikten

Fravær eller skulk kan gi grunnlag for oppsigelse. Hyppigheten og varigheten av fraværet vil være av betydning. Det er ikke avklart en nøyaktig grensen for hvor mye som skal til for at det skal foreligge saklig grunn for oppsigelse, men det vil avhenge av hvor viktig det er for arbeidsgiver at man møter presist. Dersom arbeidstaker gjentatte ganger, til tross for advarsler, ikke møter til rett tid eller forlater arbeidsplassen uten tillatelse, kan det grunnlag for en oppsigelse. Legitimt fravær gir ikke grunnlag for oppsigelse.

Kortere fravær utenfor arbeidstakers kontroll vil sjelden være en oppsigelsesgrunn. For eksempel på grunn av trafikk, omsorg knyttet til små barn mv. I slike tilfeller er det imidlertid viktig at arbeidstakeren varsler arbeidsgiveren for å forebygge arbeidsgiverens ulemper.

I en vurdering må man også ta hensyn til om arbeidsgiveren visste eller burde visst om forhold som kunne forårsaket fraværet. Eksempelvis, hvis arbeidsgiveren kjenner til at arbeidstageren er psykisk syk, må arbeidsgiveren ta hensyn til dette

Høyesterett har tidligere lagt til grunn at soning av fengselsstraff ikke er gyldig fravær. I en annen avgjørelse kom de imidlertid til at fravær på grunn av varetektsfengsling er gyldig fravær.

Straffbare forhold i og utenfor tjeneste

I noen tilfeller kan straffbare handlinger være grunnlag for oppsigelse. Dette vil avhenge av typen straffbart forhold og arbeidstakers stilling. Noen stillinger stiller krav til politiattest, eksempelvis for ansatte i påtalemyndigheten, lærere, prester, dommere mv.

For straffbare handlinger som er begått utenfor tjenesten stilles det særlig strenge krav til oppsigelsen, og det må påvises at det har betydning for stillingen.

Arbeidstagers alder som begrunnelse for oppsigelse

Arbeidsmiljøloven åpner for at arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstager har fylt 72 år. Alder vil da være saklig grunn for oppsigelse.

I noen tilfeller kan det fastsettes en lavere aldersgrense «av hensyn til helse eller sikkerhet». Dette må være saklig begrunnet i et legitimt formål eks. sysselsettings-, arbeidsmarkeds eller yrkesutdannelsespolitiske formål. Tiltaket må ikke være uforholdsmessig inngripende, altså må det være et nødvendig middel for å oppfylle det aktuelle og legitime formålet.

Oppsigelser i prøvetiden

I prøveperioden har arbeidstaker et noe svakere oppsigelsesvern. Oppsigelsen må være begrunnet i «arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet». Oppsigelse i prøvetiden må være begrunnet i forhold som prøvetiden er ment å avklare. Dersom oppsigelsen skyldes andre forhold, må man forholde seg til de vanlige reglene.

For at oppsigelsen skal være saklig må arbeidstakeren ha fått en reell mulighet til å prøve seg i stillingen. I denne perioden skal arbeidsgiveren gi instruksjon, opplæring og tilbakemelding. Arbeidsgiveren må derfor gi faglig og praktisk veiledning slik at arbeidstakeren gis mulighet til å innrette seg og utføre arbeidet i samsvar med arbeidsgivers ønsker. En oppsigelse skal derfor ikke kunne komme som en overraskelse på arbeidstakeren.

Våre advokater bistår både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i forbindelse med oppsigelser. Dersom du mener deg uriktig oppsagt kan du i noen tilfeller ha krav på fri rettshjelp. Dersom du har spørsmål om en arbeidstvist kan du ta kontakt med oss ved å sende en e-post til post@nlls.no eller ringe oss på 63 81 01 40.

Det er stor forskjell på regelen for arv etter arveloven for samboere sammenlignet med de som er gift. Uten at dette er avklart på forhånd står mange på bar bakke ved et dødsfall.

Samboere med felles barn. For å motta arv må samboeren ha vært samboer med avdøde ved dødsfallet og i tillegg ha, har hatt eller vente barn med arvelateren. I et slikt tilfelle er samboeren sikret fire ganger grunnbeløpet (i dag ca. kr. 445.000).

Disse samboerene har mulighet for å sitte i uskifte. Det vil si at arven gjøres opp på et senere tidspunkt. Retten til å sitte i uskifte gjelder felles bolig og innbo, og bil og fritidsbolig med innbo dersom bil og fritidsbolig tjente til felles bruk.

Det kan fastsettes en utvidet rett til uskifte i testament. Alternativt kreves det de øvrige arvingene samtykke.

Mange samboere har særkullsbarn. Disse må samtykke til uskifte. Det er adgang til å oppstille vilkår for et samtykke til uskifte. Mange velger å avklare samtykket på forhånd slik at dette er i orden før dødsfallet.

Samboere uten barn

or samboere uten felles barn må arv fastsettes i testament. Samboere uten barn har dermed ingen automatisk arverett etter hverandre etter loven. En arvelater kan bestemme at samboeren skal arve opptil fire ganger grunnbeløpet og at dette skal gå foran arven til livsarvingene dersom de har vært samboer i minst fem år før dødsfallet. Samboere uten felles barn kan ikke sitte i uskifte, men kan sikres på andre måter ved samboeravtale og testament.

Dersom man ønsker at samboeren skal arve etter seg bør man opprette et testament. Gjennom et testament kan arvelater bestemme hva som skal skje med formuen etter hans/hennes død. Uten et testament vil arven fordeles etter reglene i arveloven.

Arvelater kan gjennom et testament tildele arvinger bestemte eiendeler, utelukke arvinger fra å ta arv eller bestemme at en arving skal få mer enn den andre. Arvelater kan også bestemme at arven skal være særeie, for å sikre arvingen ved et eventuelt samlivsbrudd.

Våre advokater har lang erfaring med barnevernssaker, og kan bistå på ethvert trinn av saken. Dersom du ønsker bistand fra oss i en barnevernssak kan du gjerne ta kontakt med oss ved å sende en e-post til post@nlls.no eller ringe oss på 63 81 01 40 for å avtale et møte.

Etter barnevernloven er det i utgangspunktet kun de biologiske foreldrene som har rett til samvær med barnet.

Det kan likevel være aktuelt med samvær for familiemedlemmer eller andre personer som står barnet nær dersom disse personene hadde den daglige omsorgen for barnet før omsorgsovertakelsen, dersom en eller begge av foreldrene er døde eller dersom en eller begge av foreldrene ikke skal ha samvær med barnet, eventuelt at samværet deres skal være svært begrenset.

Høyesterett avsa nylig en avgjørelse om når samværet mellom foreldre og barn er «svært begrenset», slik at også andre familiemedlemmer kan få rett til samvær. I den saken krevde barnets mormor samvær med barnet. Foreldrenes samværsrett var fastsatt til seks årlige samvær på tre timer hver. Høyesterett kom til at samvær på seks ganger i året eller mindre vil kunne gi rett til samvær for andre familiemedlemmer.

I enhver vurdering av hvem barnet skal ha samvær med skal man også se hen til hva som er barnets beste, og dersom barnet er over syv år skal barnets mening tillegges vekt.

De som ønsker samvær med barnet vil kunne fremsette krav om dette overfor barneverntjenesten. Dersom barnevernet motsetter seg dette kan Fylkesnemnda ta stilling til saken. De som har partsstatus i fylkesnemndssaker får utgifter til advokat dekket av det offentlige uten noen egenandel. Dette gjelder uavhengig av inntekt og formue.

Våre advokater har lang erfaring med barnevernssaker, og kan bistå på ethvert trinn av saken. Dersom du ønsker bistand fra oss i en barnevernssak kan du gjerne ta kontakt med oss ved å sende en e-post til post@nlls.no eller ringe oss på 63 81 01 40 for å avtale et møte.

Dokumentavgift

Dokumentavgiften utgjør 2,5 % av boligens markedsverdi. Dersom man er arving etter testament og ikke ville arvet etter loven må man betale dokumentavgift for hele summen. Dersom man på arvetidspunktet vet at man skal selge boligen videre, bør man gjennomføre prosessene sammen slik at man slipper dobbelt opp med dokumentavgift.

Ofte er den som arver boligen en arving etter loven. For den ideelle delen av boligen som vedkommende har krav på etter loven, er det ingen dokumentavgift.

Eksempel: to barn arver boligen til sin avdøde far med en markedsverdi på 4 mill. Det er kun barna som er arvinger etter loven. Dersom barna sammen overtar boligen er det ingen dokumentavgift. Dersom kun det ene barnet overtar boligen, må man betale dokumentavgift av 50 % av boligens verdi, dvs. for 2 mill.

Noen velger å overføre boligen til sine barn før dødsfallet, det vil si som en gave. Dette vil imidlertid utløse en dokumentavgift for hele verdien. Det er derfor lurt å undersøke hva som vil være den mest gunstige løsningen før man overfører boligen.

Overføring av fast eiendom mellom ektefeller er fritatt for dokumentavgift ved dødsfall. Dette gjelder uavhengig av om ektefellen skulle arvet alt eller ikke. Det samme gjelder for samboere som hadde felles folkeregistrert adresse. Vær oppmerksom på at fritak fra dokumentavgift for samboere ikke gjelder for annen eiendom enn felles bolig.

Skatt ved boligsalg

I mange tilfeller ønsker arvingen å selge boligen videre. Hvorvidt og hvor mye man må betale i skatt vil blant annet avhenge av om arvelater kunne solgt boligen videre skattefritt.

For at arvelater skal kunne selge boligen skattefritt er det krav om eiertid og botid. Krav om eiertid innebærer at avtale om salg må skje mer enn 12 mnd. etter at boligen ble overtatt av arvelater. Botid innebærer at arvelater har bodd i boligen som eier i 12 av de siste 24 månedene. Merk at botiden vil være oppfylt selv om arvelater har bodd på sykehjem eller lignende. Dette kalles brukshindringer. I tillegg er det krav til at arvelater har brukt minst halvparten av boligen som egen bolig, regnet etter utleieverdi. Dette er særlig en aktuell problemstilling i boliger med flere boenheter.

Dersom man selger en bolig uten å oppfylle kravene om botid og eiertid må man skatte 22 % av gevinsten fra boligsalget. Gevinsten vil si differansen mellom verdien på overtakelsestidspunkt og salgstidspunktet.

I tilfeller der arvelater oppfylte kravene for skattefritt salg, vil arvingen få oppjustert boligens inngangsverdi til dagens markedsverdi. Dersom man selger boligen relativt raskt vil markedsverdien ved salg normalt tilsvare markedsverdien ved overtakelse, og dermed kan salget bli skattefritt.

Eksempel: to barn arver boligen til sin avdøde far med en markedsverdi på 4 mill. Fordi barna ikke oppfyller kravene om botid må de betale 22 % skatt av gevinst ved boligsalg. De ønsker å selge boligen videre, og salgssummen blir 4. mill. Fordi salgssummen er den samme som markedsverdien er det ingen gevinst, og dermed ingen skatt å betale.

Noen ganger kan man også ha rett til fradrag for tap fordi man har hatt kostnader ved å selge boligen. Tilbake til eksempelet over: har barna brukt 100 000 i meglerutgifter har de hatt et tap ved at de kun får 3,9 mill. etter salget. Dette føres i skattemeldingen.

Dersom arvelater ikke oppfylte kravene om botid og eiertid, og dermed ikke hadde rett til å selge boligen skattefritt, gjelder andre regler. I et slikt tilfelle overtar arvingen inngangsverdien til arvelater, det vil normalt tilsvare det arvelater i sin tid betalte for boligen. Man overtar imidlertid eiertiden og botiden, slik at man kan bo der selv kortere.

Eksempel: to barn arver boligen til sin avdøde far med en inngangsverdi på 2 mill. Far overtok boligen for 6 mnd. siden og har bodd der siden. Barna ønsker å selge huset, som i dag er verdt 3 mill. Dersom barna selger boligen har de en gevinst på 1 mill. som skal beskattes. Barna velger i stedet å overta boligen og bo der i 6 mnd. før de selger boligen for å unngå skatt.

For fritidsboliger er det andre regler som gjelder, men mange av prinsippene er de samme. For skattefritt salg av fritidseiendom er det for eksempel krav om brukstid på fem år i løpet av de siste åtte årene, og eietid på fem år.

Det kan være vanskelig å navigere seg gjennom reglene om arv og skatt, og det kan være penger tjent på å undersøke hvilke regler som gjelder for din sak. Dersom du har spørsmål om arv ta kontakt med oss ved å sende en e-post til post@nlls.no eller ringe oss på 63 81 01 40.

Regelen er regulert i ekteskapsloven § 59, og går ut på at verdier som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle enten hadde ved ekteskapsinngåelsen, eller senere erverver ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan holdes utenfor likedelingen.

Skjevdeling er en verdiregel. Den gir derfor kun rett til å holde verdier utenfor likedelingen, ikke bestemte gjenstander. Det er nettoverdien som danner grunnlaget for skjevdeling, som betyr at opprinnelig gjeld trekkes fra skjevdelingsposten.

Eksempel: En ektefelle har en leilighet verdt 3 millioner og en gjeld på 1 million ved ekteskapsinngåelsen. Nettoverdien er 2 millioner kroner, og ektefellen har da med seg et skjevdelingskrav på 2 millioner inn i ekteskapet.

Det er et vilkår at verdier på skiftetidspunktet klart kan føres tilbake til den opprinnelige skjevdelingsposten. Hvis den opprinnelige skjevdelingsposten er i behold eller ombyttet i andre verdier, er kravet til klarhet i utgangspunktet oppfylt. Dersom den opprinnelige verdien er forbrukt, vil ikke ektefellen ha verdier som kan føres tilbake til skjevdelingsmidlene, og retten til skjevdeling vil derfor være tapt.

Dersom midlene er benyttet til å nedbetale ektefellens gjeld, vil retten til å skjevdele avhenge av hva lånebeløpet har blitt brukt til. Har lånebeløpet blitt investert i eiendeler som er i behold på ektefellens rådighetsdel, er kriteriet oppfylt. Hvis lånebeløpet er forbrukt, er skjevdelingsretten tapt. Dette gjelder for eksempel når skjevdelingsmidler er brukt til nedbetaling av forbrukslån.

Det må bevises at verdiene kan føres tilbake til opprinnelige skjevdelingsmidler. Bevisbyrden ligger hos ektefellen som kreves skjevdeling.

Retten til skjevdeling kan falle bort dersom det vil føre til et åpenbart urimelig resultat.

Dersom du har spørsmål om hvordan verdiene skal fordeles etter endt ekteskap, kan du gjerne ta kontakt med oss ved å sende en e-post til post@nlls.no eller ringe oss på 63 81 01 40 for å avtale et møte.

Det mange ikke tenker over er at både arv og andre gaver kan gå ut av familien ved et eventuelt samlivsbrudd. Dersom man ønsker at for eksempel familiehytta eller smykker som har gått i arv i generasjoner skal beholdes av barna, bør man bestemme at det skal være særeie.

At noe er særeie vil si at hele eller deler av formuen til ektefellen ikke skal deles likt mellom ektefellene ved et samlivsbrudd. Dette er et unntak fra hovedregelen om felleseie, som vil si at formuen skal deles likt. Særeie må derfor bestemmes særskilt.

Ekteskapsloven har regler om skjevdeling, som blant annet gir ektefellene rett til å holde arv og gave utenfor delingen dersom ektefellen krever dette. Ektefellen må bevise at formuen klart kan føres tilbake til disse midlene, noe som ofte skaper problemer fordi ektefellenes midler sammenblandes. Det er den som kreves skjevdeling som må bevise at formuen stammer fra gave eller arv.

Skjevdelingsregelen i ekteskapsloven er en verdiregel. Det betyr at bestemmelsen ikke gir rett til å holde bestemte eiendeler utenfor delingen, og sier derfor ikke noe om hvem som skal overta hva.

Retten til skjevdeling faller bort dersom det virker urimelig overfor den andre ektefellen. Dette gjelder ikke dersom særeie er bestemt.

Som giver av en gave kan man bestemme at gaven skal være mottakerens særeie. Det er i utgangspunktet ingen formkrav, og det er heller ikke krav til at den andre ektefellen underrettes om særeiepåbudet. Mottakeren har imidlertid bevisbyrden, og det er derfor lurt å lage et gavebrev der særeiepåbudet fremkommer. Også ved gavesalg kan giver gi særeiepåbud.

Dersom man ønsker å bestemme at arv skal være særeie, må dette gjøres gjennom et testament. Testament må opprettes etter nærmere lovbestemte formkrav for å være gyldig.

Arvelater eller gavegiver kan bestemme at hele eller deler av arven/gaven skal være særeie. Man kan også bestemme at dersom arvingen/gavemottaker dør først, så kan gjenlevende ektefelle sitte med særeiemidlene i uskifte.

Det er viktig å merke seg at særeiemidlene uansett vil inngå som en del av arven som skal fordeles. Ektefellen vil etter loven ha rett på ¼ av arven dersom ektefellen har barn eller ½ dersom ektefellen ikke hadde barn.

Våre advokater har lang erfaring med arverettslige problemstillinger. Dersom du har spørsmål om arv ta gjerne kontakt med oss på e-post til post@nlls.no eller ring oss på 63 81 01 40.

Arvelater kan gjennom et testament tildele arvinger bestemte eiendeler, utelukke arvinger fra å ta arv eller bestemme at en arving skal få mer enn andre. Arvelater kan også bestemme at arven skal være særeie, for å sikre at arven holdes i familien ved et eventuelt samlivsbrudd.

Formkrav

Det er strenge formkrav som må følges for at et testament skal være gyldig. For det første er det krav til at testamentet er skrevet ned, enten av testator selv eller med bistand fra andre. Testator må skrive under med to vitner som testator har godtatt og som begge er til stede. Vitnene må kjenne til at testator skriver under på et testament, men må ikke være kjent med innholdet. Vitnene må skrive under mens testator er til stede og må ikke ha egeninteresse i disposisjonene (habilitet).

Testator må være over 18 år, skrive testamentet ut fra fri vilje og være helsemessig i stand til å opprette testament. Hvis det er bestemt vergemål for testator bør man derfor legge ved legeerklæring for å bekrefte at testator forstår hva testamentet går ut på. Det er ikke avgjørende hva slags diagnose personen har, for eksempel om personen er dement. Det avgjørende er hvorvidt personen er i stand til å forstå hva han eller hun bestemmer og at innholdet ikke er påvirket av sykdommen.

Det kan også være lurt å datere testamentet selv om det ikke er noe formkrav. På den måten kan det enkelt avgjøres hvilket testament som skal gjelde dersom det er opprettet flere testament.

Arvingers rett på arv som grense for testasjonsretten

En arvelater med barn eller barnebarn mv. kan ikke fritt råde over det som hører til livsarvingenes pliktdelsarv. Pliktdelsarven utgjør 2/3 av arvelaters formue, men likevel ikke mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per arving. Arvelater kan likevel bestemme at livsarvingen innenfor dette skal motta bestemte eiendeler eller at dette skal være arvtakers særeie.

Ektefellen har rett på ¼ av formuen dersom arvelater har barn og ellers ½. Ektefellens arv er vernet mot arvelaters testasjoner, og kan bare begrenses dersom ektefellen har fått kunnskap om dette før arvelateren dør. Retten til minstearven på 4 eller 6 ganger folketrygdens grunnbeløp kan likevel ikke avgrenses.

Samboere har liten eller ingen arverett etter arvelovens regler. Samboere bør derfor opprette testament dersom de ønsker å arve av hverandre.

Et testament kan bidra til å hindre konflikt mellom arvingene. Dersom du har spørsmål om fordeling av arv eller opprettelse av testament kan du gjerne ta kontakt ved å sende oss en uforpliktende e-post til post@nlls.no eller ring oss på 63 81 01 40 for å avtale et møte.

Under får du en enkel oversikt over hvem som arver når avdøde ikke har livsarvinger og hvordan man kan endre på dette ved hjelp av testament.

Ektefelle – ofte hovedarving

Har avdøde en ektefelle, arver ektefellen halvparten av alt hvis avdøde er barnløs (arveloven § 9). Den andre halvparten går videre til avdødes familie etter arveklassene. Hvis halvparten av boet er mindre enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G), økes ektefellens arv til minst dette beløpet på bekostning av øvrige arvinger.

Dersom avdøde verken har barn, søsken eller foreldre, vil ektefellen arve alt.

OBS! Husk at samboere uten felles barn ikke arver noe i det hele tatt uten testament.

Foreldre og søsken

Hvis avdøde ikke har barn, går arven i utgangspunktet til foreldrene med en halvpart hver. Dersom mor eller far er døde, går dennes halvdel videre til søsknene. Er et søsken dødt, går arven videre til deres barn (nieser og nevøer).

Eks. Har du én forelder i live og to søsken, vil forelderen arve 50 %, og søsknene dele de andre 50 %.

Besteforeldre, tanter og onkler – når foreldre og søsken ikke lever

Hvis avdøde ikke har barn, ikke ektefelle, ikke foreldre og ingen søsken, går arven videre til besteforeldrene (arveloven § 6). Dersom en besteforelder er død, går arveretten videre til tanter og onkler. Kusiner og fettere arver ikke etter ny arvelov – arveretten stopper ved tanter og onkler.

Hva om det ikke finnes arvinger i det hele tatt?

Hvis avdøde ikke har barn, ikke ektefelle og heller ingen slekt i de tre arveklassene, går arven til staten (arveloven § 76).

Når er det lurt å skrive testament?

Når man ikke har livsarvinger, står man langt friere til å bestemme hvem som skal arve. Man kan i prinsippet testamentere bort alt man eier, så lenge man ikke har ektefelle. Et testament kan være lurt å opprette dersom du ønsker å sikre samboeren din, eller du ønsker at ektefellen skal arve alt. Man kan også begunstige andre i testament, slik som veldedige organisasjoner, venner, eller andre man står nær. Man har også mulighet til å forfordele enkelte arvinger.

Et testament kan bidra til å hindre konflikt mellom arvingene. Dersom du ønsker bistand i saker som gjelder arverett, opprettelse av testament eller fremtidsfulymakt, kan du gjerne ta kontakt med oss ved å sende en e-post til post@nlls.no eller ringe oss på 63 81 01 40 for å avtale et møte.

Tvister oppstår gjerne når den endelige fakturaen overstiger den anslåtte prisen. Håndverkertjenesteloven regulerer avtaler mellom forbrukere og håndverkere, og denne loven kan ikke fravikes til ugunst for forbrukeren.

Det følger av håndverkertjenesteloven at dersom det er gitt prisoverslag, skal prisen ikke overstige det oppgitte beløp vesentlig, og i alle fall ikke med mer enn 15 %. Etter omstendighetene kan en overskridelse på mindre enn 15 % kunne være vesentlig i lovens forstand.

Det er også mulig for partene å uttrykkelig avtale en annen prisgrense enn det som følger av loven, og det er derfor viktig å lese nøye gjennom tilbudet fra håndverkeren. Forbrukeren kan for eksempel innta i kontrakten at prisen ikke skal overstige den anslåtte prisen med mer enn 5 eller 10 %, i stedet for 15 % som loven angir.

Ved uenighet er det opp til tjenesteyteren å godtgjøre om en prisangivelse er en bindende fast pris, en høyeste pris, et prisoverslag eller bare en uforpliktende prisantydning. Ved en uforpliktende prisantydning gjelder ikke begrensningen på 15 %. Da må man betale for antall timer og materiale uten et slikt pristak.

Er det oppgitt et bestemt beløp uten noe forbehold fra noen av sidene, må det som utgangspunkt antas å foreligge en bindende fast pris. Ved vurdering av om en pris er bindende vil man blant annet se på om beløpet er oppgitt muntlig eller skriftlig, i hvilken grad arbeidets omfang har vært avklart ved prisangivelsen og partenes holdning under arbeidets utføring. For å unngå tvist kan det være lurt å bekrefte skriftlig med håndverkeren at tilbudet er ment å være bindende.

Etter loven skal en prisangivelse anses å omfatte merverdiavgift og andre offentlige avgifter, med mindre det må antas at forbrukeren visste at avgiften ikke var omfattet. Vanligvis vil tjenesteyteren ikke ha rimelig grunn til å oppgi prisen uten merverdiavgift. Og gjør tjenesteyter det, må forbuker gjøres uttrykkelig oppmerksom på det. Det gjelder også selv om det skulle eksistere en bransjesedvane om at prisen er eksklusiv merverdiavgift.

Dersom det ikke er avtalt noe pris på forhånd, kan håndverkeren ikke kreve mer enn det som vil være normalt for slikt arbeid.

Noen ganger oppdager partene at det må utføres mer arbeid enn det som var avtalt. Håndverkeren kan kreve pristillegg for å utføre arbeid som ikke omfattes av avtalen, eller i tilfeller der det utføres ekstra arbeid eller bruk av materialer som skyldes uforutsette forhold på forbrukerens side. Hva som anses som uforutsette forhold må vurderes konkret, og det må foretas en vurdering av hvorvidt det er forbrukeren eller tjenesteyteren som må bære kostnadene ved det uventede forholdet.

Våre advokater bistår både forbrukere og håndverkere i håndverkertvister. Dersom du har behov for bistand kan du gjerne ta kontakt med oss på post@nlls.no eller på telefon 63 81 01 40 for å avtale et møte.  Normalt vil hus- eller innboforsikringen dekke utgifter til advokat ved en tvist, og vi kan bistå deg med å undersøke dette.

Kan du si nei til vakter?

Som vikar har du som regel mulighet til å si nei til vakter, og arbeidsgiver kan ikke sette deg opp uten at du er enig. Dersom du først har satt deg opp på en vakt, så er det en bindende avtale, og du må møte opp på vakten. Noen har avtalt i arbeidsavtalen at man må være tilgjengelig i visse perioder eller på bestemte tider.

Kan arbeidsgiver slutte å gi deg vakter?

Dersom du ikke har en kontrakt som sikrer et minimum antall timer, kan arbeidsgiver i prinsippet slutte å tilby deg vakter. Dette er en vanlig utfordring for mange vikarer som ofte har usikre arbeidsforhold. Det er derfor viktig å sørge for at du har en tydelig avtale om arbeidsmengde dersom det er viktig for deg.

Kan arbeidsgiver avlyse en vakt?

Arbeidsgiver kan avlyse en vakt, men hvorvidt du har krav på betaling vil avhenge av arbeidsavtalen eller tariffavtaler. Med mindre noe annet er avtalt, så har du rett på full betaling selv om arbeidsgiver avlyser vakten.

Kan arbeidsgiver sende deg hjem tidlig fra en vakt?

Arbeidsgiver kan sende deg tidlig hjem fra en vakt dersom det er lite å gjøre. Som hovedregel har du likevel rett på full betaling for hele vakten som er avtalt, med mindre dere er enige om noe annet. Det kan være lurt å sjekke arbeidsavtalen, da det sjelden er gunstig for arbeidstaker med en slik ensidig avlysningsmulighet.

Kan arbeidsgiver flytte en vakt?

Partene kan bli enige om å flytte en vakt. Ensidig endring fra arbeidsgivers side vil avhenge av arbeidsavtalen og tariffavtalen. I mange tilfeller kan arbeidsgiver endre tidspunkt med ditt samtykke, mot at du mottar kompensasjon. I andre tilfeller kan det være aktuelt for arbeidsgiver å på legge deg å jobbe overtid, dersom vilkårene for overtidsarbeid er tilstede.

Advokatfirmaet Lærum har lang erfaring med å bistå arbeidsgiver og arbeidstaker i arbeidstvister. Dersom du har behov for juridisk bistand i sak som gjelder arbeidsrett kan du ta kontakt på post@nlls.no eller ringe oss på 63 81 01 40.

Samboere står i utgangspunktet fritt til å bestemme selv hvordan verdiene skal fordeles. Avtalen bør inngås skriftlig slik at det ikke oppstår tvist senere om hvordan ting skal fordeles. Temaet videre er de løsningene som følger av gjeldende rett i tilfeller der man ikke har avtaler.

Fordeling av eiendelene

Utgangspunktet for fordeling av eiendeler og verdier er at den som eier tingen (eneeie) har rett på tingen og dennes verdi. Dersom eiendelen er anskaffet sammen, eies den av begge (sameie). Det er ingen som har fortrinnsrett til å overta gjenstander i sameie, og dersom man ikke blir enig må den selges. Samboerne vil da ha forkjøpsrett.

Noen ganger kan det være vanskelig å bli enig om noe eies av kun den ene eller om den eies av begge. Det kan også være uenighet om begge parter eier like mye, eller om det er ulik eierbrøk. Ved uenighet vil det foretas en helhetsvurdering. Hvem som formelt sett står som eier, eller hvem som har betalt for tingen er ikke avgjørende for om noe er i sameie eller eneeie. Sameie kan bli stiftet ved indirekte og/eller direkte bidrag og ved eksplisitte og/eller implisitte avtaler. Noen parter innretter seg slik at de er enig om å eie bolig og bil sammen, men en part betaler for forbruksutgifter, tar seg av husarbeid og barn, mens den andre betaler for boliglån/billån mv. Når dette skal deles kan det oppstå uenigheter om hva som egentlig har vært avtalen om eierforholdet.

Det kan gjøres unntak fra regelen om overtagelse for parets felles bolig og innbo. Dette følger av husstandsfellesskapsloven, som kommer til anvendelse for de som har bodd sammen i minst to år eller har, har hatt eller venter barn sammen. Dersom det foreligger «sterke grunner» kan den ene parten overta bolig og/eller innbo selv om den andre parten eier dette. Ved vurdering vil det særlig legges vekt på samboerens behov og behovet til barna.

Bruksrett til bolig den andre parten har overtatt

Selv om den ene parten ikke har rett til å overta boligen, kan den gis bruksrett hvis det foreligger «særlige grunner». Det må altså være noe ved samboeren eller barna som tilsier at samboeren likevel kan ha rett til å bli boende. Når slike grunner ikke lenger foreligger, vil bruksretten falle bort. Den andre parten, som i utgangspunktet hadde rett til å overta boligen, kan da kreve markedsleie for bruksretten.

Vederlagskrav og underholdsplikt

Det foreligger ingen gjensidig underholdsplikt mellom samboere, og du kan derfor ikke kreve at tidligere samboer bidrar til å forsørge deg etter samlivsbruddet. Dette til forskjell fra ektefeller.

Et vederlagskrav er en form for kompensasjon som den ene samboeren kan kreve dersom denne har brukt egne midler på den andre samboerens eiendeler. Det er ingen lovfestede regler om vederlagskrav, men det følger av rettspraksis at det kan være aktuelt ved direkte og indirekte bidrag til for eksempel felles bolig, dersom dette har skapt en økonomisk fordel for den andre samboeren og det virker rimelig å tilkjenne vederlag. Det kan også være aktuelt å kreve vederlag i forbindelse med stell og pleie.

Samboeravtale

Fordi det ikke finnes noen lov om hvordan eiendeler og verdier skal fordeles ved et samlivsbrudd mellom samboere, kan det være lurt å skrive en samboeravtale. Normalt er det lettere å bli enige om fordelingen før bruddet enn etterpå. Våre advokater kan bistå i forbindelse med utarbeidelse av en samboeravtale.

En samboeravtale kan også bidra til å sikre den enkeltes eiendeler mot den andres kreditorer, dersom en av samboerne skulle havne i økonomisk uføre. En kreditor kan bare ta dekning i det som tilhører skyldneren.

Reglene om økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd for samboere er spredt i ulike lover og følger også av ulovfestede regler. Det kan derfor være svært vanskelig å vite hva som er gjeldende rett. Dersom du/dere ønsker juridisk bistand i forbindelse med samboeravtale eller samlivsbrudd kan du ta kontakt med oss ved å sende en uforpliktende e-post til post@nlls.no eller ringe oss på 63 81 01 40 for å avtale et møte.  I noen tilfeller kan du også ha rett på fri rettshjelp.

Marianne Knai har vært advokatsekretær ved vårt kontor siden 2022.

Knai har mange års erfaring fra domstolen, og utfører mange ulike oppgaver, herunder saksbehandling i forbindelse med både straffesaker og sivile saker.

Mette Kjelsås har vært advokatsekretær ved vårt kontor siden 2006.

Hun utfører mange ulike oppgaver, herunder saksbehandling i forbindelse med både straffesaker og sivile saker.

Advokatfullmektig Ingeborg Narud arbeider spesielt med

• familierett
• barnevernrett
• arv og skiftesaker
• arbeidsrett
• strafferett, både som forsvarer og bistandsadvokat
• psykisk helsevern

Arbeidserfaring: 

2025 – d.d.
Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2017 – 2025
Skiftleder i Assistansetjenesten ved Oslo Lufthavn

2023 – 2025
Research Assistant i Amrop PS Danmark

2025 – 2025
Advokatsekretær i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2024 – 2024
Vitenskapelig assistent i Statens Sivilrettsforvaltning

2024 – 2024
Trainee i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2023 – 2023
Trainee i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2022 – 2022
Trainee i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2022 – 2022
Advokatsekretær i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2021 – 2021
Læringsassistent i rettsvitenskap ved Universitetet i Innlandet

Utdanning:

2023 – 2025
Master i Rettsvitenskap ved Københavns Universitet, Masteroppgave om Forvaring

2020 – 2023
Bachelor i Rettsvitenskap ved Universitetet i Innlandet

2019 – 2020
Årsstudium i Internasjonale Studier

Øvrig:

2022 – 2023
Nestleder i Jussforeningen Lillehammer (sosial)

Språk:

Norsk, engelsk og dansk

Advokatfullmektig Frida Helen Åsdahl arbeider i hovedsak med

• familierett
• barnevernrett
• arv- og skiftesaker
• arbeidsrett
• fast eiendom
• trygderett
• strafferett, både som forsvarer og bistandsadvokat
• psykisk helsevern
• tvangsfullbyrdelse

Arbeidserfaring:

 2025 – d.d.
Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS
2023 – 2024
Trainee i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS
2022 – 2024
Fast trainee i Advokatfirma Kontrakt AS

Utdanning: 

2025
Master i Rettsvitenskap, Universitetet i Oslo

2024
Utveklsingsopphold ved Bond University, Faculty of Law

2019
Zanzibar Adventure School

Øvrig:

2024
Skriveplass hos Barneombudet

2023
Vinner av Rettshjelp Hackathon 2023 om barns rett til medvirkning (vinner av dommerpanelets og barnas pris)

2022 – 2022
Medarbeider i ELSA Oslo

2020 – 2022
Medarbeider i Congregatio Forensis Oslo (CF)

2019
Frivillig arbeider på Zanzibar

Språk:

Norsk og engelsk
 

Advokatfullmektig Jørgen Gløersen arbeider i hovedsak med

• kontraktsrett
• familierett
• barnevernrett
• arv- og skiftesaker
• arbeidsrett
• fast eiendom
• trygderett
• strafferett, både som forsvarer og bistandsadvokat
• psykisk helsevern

Arbeidserfaring:

2024 – d.d.
Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2023 – 2023
Trainee i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2022 – 2022
Trainee i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2018 – 2023
Miljøarbeider i Rus og avhengighet (ARA) Nordbyhagen

Utdanning: 

2024
Master i Rettsvitenskap, Universitetet i Bergen 
Masteroppgave om erstatningsutmåling i kontraktsretten

2017-2018
Årsstudium i psykologi fra Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Øvrig:

2023
Utvekslingsopphold ved Radboud University, Nederland

2020 – 2021
Leder, Juristforeningen Studentidrettslag (fotball)

2019 – 2020
Leder, Dragefjellet Futsal

Språk:

Norsk og engelsk
 

Advokat Charlotte Tuven Eriksen arbeider i hovedsak med

• familierett
• barnevernrett
• arv- og skiftesaker
• arbeidsrett
• fast eiendom
• trygderett
• strafferett, både som forsvarer og bistandsadvokat
• psykisk helsevern

Arbeidserfaring:

2024 – d.d.
Advokat i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2022 – 2024
Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2021-2021
Praksisstudent hos Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell

2019-2021
Kursleder og veileder, Student-IT for Det Juridiske fakultet, UiO

Utdanning:

2022 - Master i Rettsvitenskap, Universitetet i Oslo, Masteroppgave om det utjenlige forsøket

Øvrig:

2019-2021
Kursleder og veileder, Student-IT for Det Juridiske fakultet, UiO

2017-2018
Medarbeider i ELSA – The European Law Student Assosiation

2018-2019
Medlem i JIK – Jusstudentenes Idretsklubb

Språk:

Norsk, engelsk og grunnleggende spansk

Advokat Eva Barrow arbeider i hovedsak med

• barnevernrett og foreldretvister
• arv- og skiftesaker
• arbeidsrett
• fast eiendom
• strafferett, både som forsvarer og bistandsadvokat

Arbeidserfaring:

2022-d.d
Advokat i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2020-2022
Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2018-2020
Studentmedarbeider i Advokatfirmaet Tveter og Kjøvfjell

2017-2019
Arbeidsgruppeleder, Universitetet i Bergen

Utdanning:

2020 - Master i Rettsvitenskap, Universitetet i Bergen, Master om internasjonal barnebortføring i Norge, England og USA

Øvrig:

2018-2019
Kursleder om norske rettigheter og plikter, Caritas

2018-2019
Flyktningguide, Røde Kors

2017-2018
Delegat for Aid in Meeting Zambia, Lions Norge

2016-2017
Bistandsansvarlig, Lions Club Bergen Student

2015-2016
Leder, Studentidrettsrådet

2013
Frivillig, Oppegård Røde Kors Ungdom

Språk:

Norsk og engelsk

Profil på Advokatguiden.no

Advokat Elin Grinde arbeider i hovedsak med

• Strafferett, som forsvarer og bistandsadvokat
• Barnevern
• Barne- og familierett
• Tvangssaker

Advokat Grinde har jevnlige prosessoppdrag for tingretten og lagmannsretten.

Arbeidserfaring:

2023-
Advokat i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2020-2022
Advokat i Advokatfirmaet Wangberg AS

2018-2020
Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Wangberg AS

Utdanning:

Master i rettsvitenskap, UiO 2018

Øvrig:

Utvekslingsopphold Bond University, Australia 2017

Språk:

Norsk og engelsk

Advokat Brede Gundersen arbeider i hovedsak med

• Familie og arv

Advokat Gundersen lang erfaring innenfor overnevnte fagfelt, og holder jevnlige foredrag.

Arbeidserfaring:

2023 – d.d.
Advokat i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2016 – 2023
Senioradvokat i Advokatfirmaet Halvorsen & Co.

2010 – 2016
Advokat i Advokatfirmaet Halvorsen & Co

2008 – 2010
Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Halvorsen & Co

Utdanning: 

2007 - Master i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo

Øvrig: 

Fast bostyrer for offentlige skifter av dødsbo, Romerike og Glåmdal tingrett.

Tidligere medlem av Advokatforeningens lovutvalg for Barne- og familierett, arv og skifte.

Tidligere styreleder i Advokatforeningen Romerike krets.
 

Advokat André Berven arbeider i hovedsak med

• arbeidsrett
• barnefordeling
• barnevern
• bedriftskunder
• bolig og fast eiendom
• familie og arv
• strafferett, både forsvarer og bistandsadvokat

Advokat Berven har jevnlige prosessoppdrag for tingretten og lagmannsretten.

Arbeidserfaring:

2020 – d.d.
Fast ansatt advokat for barneverntjenestene i Aurskog Høland kommune

2016 – d.d.
Partner i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2014 – 2015
Advokat i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2011 – 2013
Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2002 – 2011
Straffesakskonsulent, Oslo politidistrikt

Utdanning:

2011 - Master i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo

Øvrig:

Styremedlem i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS (2016-dd)

Styremedlem i Advokatforeningen Romerike krets (2016-dd)

Medlem i Advokatforeningens disiplinærutvalg (2016-2023)

Medlem i Advokatforeningens lovutvalg for barnevern (2023-dd)

Fast bistandsadvokat for Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett (2025-dd)

Språk: 

Norsk og engelsk

Vurderinger: 

Om advokat André Bervens arbeid for tidligere klienter, se Advokatguiden.no

Advokat Simon L. Stende arbeider i hovedsak med

• strafferett
• arbeidsrett
• barnevernsrett
• barnefordeling
• bedriftskunder
• arverett
• bolig og fast eiendom
• kontraktsrett

Advokat Stende har ukentlige prosedyreoppdrag innen nevnte fagfelt.

Som dommerfullmektig ved tingretten administrerte han og skrev dommer i samme fagfelt som han nå gir advokatbistand innenfor. Advokat Stende har spesialfag i blant annet barnerett, selskapsrett og arbeidsrett. Han er sensor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Arbeidserfaring:

2022 – d.d.
Fast forsvarer for Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett

2020 – d.d.
Fast ansatt advokat for barneverntjenestene i Aurskog Høland kommune

2016 – 2019
Fast ansatt advokat for barneverntjenestene i Aurskog Høland, Fet og Sørum kommune

2006 – d.d.
Advokat/partner i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

2008 – 2010
Dommerfullmektig ved Heggen og Frøland tingrett

2002 – 2003
Saksbehandler i Juss-Buss

Utdanning:

2005      Law School ved University of North Carolina at Chapel Hill, USA
2005      Cand. Jur., Universitetet i Oslo

Øvrig:

Nestleder i Dommerfullmektigforeningen (2008-2010)

Ledelse av borettslag/sameie (2006-d.d.)

Styremedlem i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS (2010-d.d.)

Sensor i barnerett og strafferett ved juridisk fakultet, Universitet i Oslo (2008-d.d.)

Nestleder i Norges Juristforbund-Privat (2012-2016)

Leder av Advokatforeningen, Romerike krets (2015-2019)

Leder av Advokatforeningens lovutvalg for familierett, arv og skifte (2014-2018)

Fast bistandsadvokat for Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett (2017-2022)

Fast medlem i Disiplinærnemnden for advokater (2019-2021)

Fast forsvarer for Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett (2022-d.d.)

Advokat Gard A. Lier arbeider spesielt med

• familierett
• barnevernrett
• bedriftskunder
• arve- og skiftesaker
• arbeidsrett
• fast eiendom
• kontraktsrett
• strafferett

Advokat Lier har omfattende prosedyreerfaring innen alle disse fagfelt.

Arbeidserfaring:

2020 – d.d.
Fast ansatt advokat for barneverntjenestene i Aurskog Høland kommune

2014 – 2019
Fast ansatt advokat for barneverntjenestene i Aurskog Høland, Fet og Sørum kommune

2002 – d.d.
Partner i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

1999 – 2001
Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

1996 – 1999
Jurist rådgiver/kontorsjef, avdeling for kommunal forvaltning, Fet kommune

Utdanning:

1996 - Cand. Jur., Universitetet i Oslo

Øvrig:

Styreleder i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

Fast bistandsadvokat i Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett

Tidligere nestleder i Advokatforeningen, Romerike krets

Leder for kontrollkomitéen i Lillestrømbanken

Fast forsvarer for Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett

Språk:

Norsk og engelsk

Advokat Lærum arbeider spesielt med

• strafferett
• barnevern (for offentlige og private parter)
• familierett, herunder arve- og skifterett
• arbeidsrett
• kontraktsrett

Hun har spesialfag i arbeids- og odelsrett.

Arbeidserfaring:

2020 – d.d.
Fast ansatt advokat for barneverntjenestene i Aurskog Høland kommune

2014 – 2020
Fast ansatt advokat for barneverntjenestene i Aurskog Høland, Fet og Sørum kommune

1994 – d.d.
Partner i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

1989 – 1994
Advokat i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

Utdanning:

1988 - Cand. Jur., Universitetet i Oslo

Øvrig:

Daglig leder og styremedlem i Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven AS

Fast forsvarer for Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett

Styremedlem i Norsk Toppfotball

Styremedlem i Norges Fotballforbund

Medlem av valgkomiteen i Lillestrøm Sportsklubb

Styremedlem i VISYN

Styremedlem i Stiftelsen Lillestrøm Kulturforum