Når foreldre skal gi gaver til sine barn, gis det ofte til barnet og dennes ektefelle sammen – for eksempel en bryllupsgave. Det mange ikke tenker over er at både arv og andre gaver kan gå ut av familien ved et eventuelt samlivsbrudd. Dersom man ønsker at for eksempel familiehytta eller smykker som har gått i arv i generasjoner skal beholdes av barna, bør man bestemme at det skal være særeie.
At noe er særeie vil si at hele eller deler av formuen til ektefellen ikke skal deles likt mellom ektefellene ved et samlivsbrudd. Dette er et unntak fra hovedregelen om felleseie, som vil si at formuen skal deles likt. Særeie må derfor bestemmes særskilt.
Ekteskapsloven har regler om skjevdeling, som blant annet gir ektefellene rett til å holde arv og gave utenfor delingen dersom ektefellen krever dette. Ektefellen må bevise at formuen klart kan føres tilbake til disse midlene, noe som ofte skaper problemer fordi ektefellenes midler sammenblandes. Det er den som kreves skjevdeling som må bevise at formuen stammer fra gave eller arv.
Skjevdelingsregelen i ekteskapsloven er en verdiregel. Det betyr at bestemmelsen ikke gir rett til å holde bestemte eiendeler utenfor delingen, og sier derfor ikke noe om hvem som skal overta hva.
Retten til skjevdeling faller bort dersom det virker urimelig overfor den andre ektefellen. Dette gjelder ikke dersom særeie er bestemt.
Som giver av en gave kan man bestemme at gaven skal være mottakerens særeie. Det er i utgangspunktet ingen formkrav, og det er heller ikke krav til at den andre ektefellen underrettes om særeiepåbudet. Mottakeren har imidlertid bevisbyrden, og det er derfor lurt å lage et gavebrev der særeiepåbudet fremkommer. Også ved gavesalg kan giver gi særeiepåbud.
Dersom man ønsker å bestemme at arv skal være særeie, må dette gjøres gjennom et testament. Testament må opprettes etter nærmere lovbestemte formkrav for å være gyldig.
Arvelater eller gavegiver kan bestemme at hele eller deler av arven/gaven skal være særeie. Man kan også bestemme at dersom arvingen/gavemottaker dør først, så kan gjenlevende ektefelle sitte med særeiemidlene i uskifte.
Det er viktig å merke seg at særeiemidlene uansett vil inngå som en del av arven som skal fordeles. Ektefellen vil etter loven ha rett på ¼ av arven dersom ektefellen har barn eller ½ dersom ektefellen ikke hadde barn.
Våre advokater har lang erfaring med arverettslige problemstillinger. Dersom du har spørsmål om arv ta gjerne kontakt med oss på e-post til post@nlls.no eller ring oss på 63 81 01 40.
Av advokatfullmektig Eva Barrow