Lønnstillegg ved overtid, kvelds- og helgearbeid og arbeid på helligdager

Mange arbeidstakere jobber ut over avtalt arbeidstid eller må jobbe kvelder, helger og på helligdager. Denne artikkelen tar for seg hvilke rettigheter arbeidstakeren har på kompensasjon for slikt arbeid.

Overtid er arbeid utover avtalt arbeidstid. Mange arbeidstakere har avtale om en kortere arbeidstid enn de ni timene per dag eller 40 timene per uke som følger av arbeidsmiljøloven. Dersom man jobber mer enn avtalt arbeidstid, men mindre enn lovens arbeidstid er dette merarbeid og ikke overtidsarbeid. Arbeidstaker vil da ikke ha krav på overtidsbetaling, men vilkårene for å pålegge merarbeid er likevel de samme som for overtid.

Ved overtidsarbeid skal arbeidsgiver betale et tillegg på minimum 40 prosent per time. Det kan også avtales avspasering for timene som er arbeidet, men arbeidstaker har likevel rett på overtidstillegget. Ofte har man bedre rettigheter gjennom tariffavtaler.

Noen arbeidstakere jobber på flere arbeidsplasser hos samme arbeidsgiver. Dette gjelder særlig i kommunen, for eksempel dersom man er vikar eller har flere mindre stillinger på ulike helseinstitusjoner innenfor en og samme kommune. I slike tilfeller må overtidsbetaling beregnes ut fra den totale tiden vedkommende har jobbet på de ulike plassene.

Søndager og helligdager. Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven er at arbeidstakere skal ha fri på søndager, helligdager og på natta. Det regnes som søndagsarbeid eller helligdagsarbeid dersom arbeidet utføres etter kl. 18.00 dagen før en søndag eller helligdag og frem til kl. 22.00 den aktuelle dagen. Det vil for eksempel si at søndagsarbeid er arbeid fra lørdag kl. 18.00 og frem til søndag kl. 22.00.

Arbeid i dette tidsrommet er kun tillatt når arbeidet gjør det nødvendig, for eksempel tilsyn med og stell av mennesker eller dyr, eller at arbeidet er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade.

Det er helligdagsloven som regulerer hvilke dager som regnes som helligdager. Skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi Himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag regnes som helligdager. 1. og 17. mai er likestilt med søndager. Jul-, påske-, og pinseaften er ikke regnet som helligdager fult ut, men for arbeid fra kl. 15.00 til 22.00.

Mange har bedre avtaler om tillegg gjennom tariffavtaler eller individuelle arbeidsavtaler enn det som følger av loven. Dersom ikke annet er avtalt har arbeidstaker rett på minst 50 prosent tillegg ved arbeid 1. og 17. mai. Utenom dette har arbeidstakeren ikke rett på tillegg for arbeid på søndager og helligdager. Det er derfor viktig at man forhandler seg frem til en god arbeidsavtale ved ansettelsen.

Nattarbeid er arbeid som utføres mellom kl. 21.00 – 06.00, og er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Arbeidsmiljøloven gir ingen rett til lønnstillegg for nattarbeid, med mindre dette faller inn under overtidsarbeid. Man har derfor kun rett på tillegg så lenge dette følger av tariffavtale eller individuell arbeidsavtale.

Noen arbeidstakere har rett til å bli fritatt fra å jobbe helger, kvelder, natt mv. Dette kan følge av arbeidsavtalen, eller det kan skyldes helsemssige forhold, ansvar for barn mv.

Advokatfirmaet Lærum bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere i arbeidstvister. Dersom du har behov for juridisk bistand i forbindelse med en arbeidstvist kan du gjerne ta kontakt ved å sende oss en uforpliktende e-post til post@nlls.no eller ring oss på 63 81 01 40.

 

Av advokat Eva Barrow

Kontaktskjema - Fagområder

Kontaktskjema under fagområder med valg for interesseområde.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.