Fordeling av eiendelene

Utgangspunktet for fordeling av eiendeler og verdier er at den som eier tingen (eneeie) har rett på tingen og dennes verdi. Dersom eiendelen er anskaffet sammen, eies den av begge (sameie). Det er ingen som har fortrinnsrett til å overta gjenstander i sameie, og dersom man ikke blir enig må den selges. Samboerne vil da ha forkjøpsrett.

Noen ganger kan det være vanskelig å bli enig om noe eies av kun den ene eller om den eies av begge. Det kan også være uenighet om begge parter eier like mye, eller om det er ulik eierbrøk. Ved uenighet vil det foretas en helhetsvurdering. Hvem som formelt sett står som eier, eller hvem som har betalt for tingen er ikke avgjørende for om noe er i sameie eller eneeie. Sameie kan bli stiftet ved indirekte og/eller direkte bidrag og ved eksplisitte og/eller implisitte avtaler. Noen parter innretter seg slik at de er enig om å eie bolig og bil sammen, men en part betaler for forbruksutgifter, tar seg av husarbeid og barn, mens den andre betaler for boliglån/billån mv. Når dette skal deles kan det oppstå uenigheter om hva som egentlig har vært avtalen om eierforholdet.

Det kan gjøres unntak fra regelen om overtagelse for parets felles bolig og innbo. Dette følger av husstandsfellesskapsloven, som kommer til anvendelse for de som har bodd sammen i minst to år eller har, har hatt eller venter barn sammen. Dersom det foreligger «sterke grunner» kan den ene parten overta bolig og/eller innbo selv om den andre parten eier dette. Ved vurdering vil det særlig legges vekt på samboerens behov og behovet til barna.

Bruksrett til bolig den andre parten har overtatt

Selv om den ene parten ikke har rett til å overta boligen, kan den gis bruksrett hvis det foreligger «særlige grunner». Det må altså være noe ved samboeren eller barna som tilsier at samboeren likevel kan ha rett til å bli boende. Når slike grunner ikke lenger foreligger, vil bruksretten falle bort. Den andre parten, som i utgangspunktet hadde rett til å overta boligen, kan da kreve markedsleie for bruksretten.

Vederlagskrav og underholdsplikt

Det foreligger ingen gjensidig underholdsplikt mellom samboere, og du kan derfor ikke kreve at tidligere samboer bidrar til å forsørge deg etter samlivsbruddet. Dette til forskjell fra ektefeller.

Et vederlagskrav er en form for kompensasjon som den ene samboeren kan kreve dersom denne har brukt egne midler på den andre samboerens eiendeler. Det er ingen lovfestede regler om vederlagskrav, men det følger av rettspraksis at det kan være aktuelt ved direkte og indirekte bidrag til for eksempel felles bolig, dersom dette har skapt en økonomisk fordel for den andre samboeren og det virker rimelig å tilkjenne vederlag. Det kan også være aktuelt å kreve vederlag i forbindelse med stell og pleie.

Samboeravtale

Fordi det ikke finnes noen lov om hvordan eiendeler og verdier skal fordeles ved et samlivsbrudd mellom samboere, kan det være lurt å skrive en samboeravtale. Normalt er det lettere å bli enige om fordelingen før bruddet enn etterpå. Våre advokater kan bistå i forbindelse med utarbeidelse av en samboeravtale.

En samboeravtale kan også bidra til å sikre den enkeltes eiendeler mot den andres kreditorer, dersom en av samboerne skulle havne i økonomisk uføre. En kreditor kan bare ta dekning i det som tilhører skyldneren.

Reglene om økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd for samboere er spredt i ulike lover og følger også av ulovfestede regler. Det kan derfor være svært vanskelig å vite hva som er gjeldende rett. Dersom du/dere ønsker juridisk bistand i forbindelse med samboeravtale eller samlivsbrudd kan du ta kontakt med oss ved å sende en uforpliktende e-post til post@nlls.no eller ringe oss på 63 81 01 40 for å avtale et møte.  I noen tilfeller kan du også ha rett på fri rettshjelp.

Av advokat Eva Barrow