Testament

Gjennom et testament kan arvelater bestemme hva som skal skje med formuen etter hans/hennes død. Uten et testament vil arven fordeles etter reglene i arveloven. Arvelater kan gjennom et testament tildele arvinger bestemte eiendeler, utelukke arvinger fra å ta arv eller bestemme at en arving skal få mer enn andre. Arvelater kan også bestemme at arven skal være særeie, for å sikre at arven holdes i familien ved et eventuelt samlivsbrudd.

Formkrav

Det er strenge formkrav som må følges for at et testament skal være gyldig. For det første er det krav til at testamentet er skrevet ned, enten av testator selv eller med bistand fra andre. Testator må skrive under med to vitner som testator har godtatt og som begge er til stede. Vitnene må kjenne til at testator skriver under på et testament, men må ikke være kjent med innholdet. Vitnene må skrive under mens testator er til stede og må ikke ha egeninteresse i disposisjonene (habilitet).

Testator må være over 18 år, skrive testamentet ut fra fri vilje og være helsemessig i stand til å opprette testament. Hvis det er bestemt vergemål for testator bør man derfor legge ved legeerklæring for å bekrefte at testator forstår hva testamentet går ut på. Det er ikke avgjørende hva slags diagnose personen har, for eksempel om personen er dement. Det avgjørende er hvorvidt personen er i stand til å forstå hva han eller hun bestemmer og at innholdet ikke er påvirket av sykdommen.

Det kan også være lurt å datere testamentet selv om det ikke er noe formkrav. På den måten kan det enkelt avgjøres hvilket testament som skal gjelde dersom det er opprettet flere testament.

Arvingers rett på arv som grense for testasjonsretten

En arvelater med barn eller barnebarn mv. kan ikke fritt råde over det som hører til livsarvingenes pliktdelsarv. Pliktdelsarven utgjør 2/3 av arvelaters formue, men likevel ikke mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per arving. Arvelater kan likevel bestemme at livsarvingen innenfor dette skal motta bestemte eiendeler eller at dette skal være arvtakers særeie.

Ektefellen har rett på ¼ av formuen dersom arvelater har barn og ellers ½. Ektefellens arv er vernet mot arvelaters testasjoner, og kan bare begrenses dersom ektefellen har fått kunnskap om dette før arvelateren dør. Retten til minstearven på 4 eller 6 ganger folketrygdens grunnbeløp kan likevel ikke avgrenses.

Samboere har liten eller ingen arverett etter arvelovens regler. Samboerer bør derfor opprette testament dersom de ønsker å arve av hverandre.

Et testament kan bidra til å hindre konflikt mellom arvingene. Dersom du har spørsmål om fordeling av arv eller opprettelse av testament kan du gjerne ta kontakt ved å sende oss en uforpliktende e-post til post@nlls.no eller ring oss på 63 81 01 40.

Kontaktskjema - Fagområder

Kontaktskjema under fagområder med valg for interesseområde.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.