Ny dom fra Høyesterett: er stillingen egentlig særlig uavhengig?

Høyesterett har i en ny dom (HR-2026-2227-A) klargjort vilkårene for å unnta ansatte i «særlig uavhengig stilling» fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler. Dommen kan få stor betydning både for arbeidstakere som jobber overtid uten betaling, og for arbeidsgivere som benytter dette unntaket.

Etter arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd er arbeidstakere i særlig uavhengige stillinger unntatt fra store deler av arbeidstidsreglene, herunder reglene om overtidsbetaling. Høyesterett understreker imidlertid at det ikke er tilstrekkelig at arbeidstakeren har fleksibel arbeidstid eller stor frihet til å organisere arbeidsoppgavene sine.

I dommens avsnitt 39 uttaler Høyesterett: «For å bli rekna som ei særleg uavhengig stilling, må ho for arbeidstakaren innebera tydeleg og openberr uavhengigheit.» Bestemmelsen viser til en snever unntaksregel, og ikke alle uavhengige stillinger er omfattet. 

Det må foretas en helhetlig vurdering, der det sentrale er hvor stor frihet arbeidstakeren faktisk har til å bestemme over egen arbeidsmengde, når arbeidet skal utføres, tidslengen på arbeidstiden, hva som skal delegeres og hvordan arbeidet skal gjøres. Det er ikke tilstrekkelig at arbeidstakeren selv bestemmer når på døgnet arbeidet skal utføres. Også ytre rammevilkår, som prosjektfrister, kundekrav og fremdriftsplaner, må inngå i vurderingen.

Prosjektleder hadde ikke særlig uavhengig stilling

Saken gjaldt en prosjektleder i et entreprenørselskap som hadde krevd overtidsbetaling etter at arbeidsgiveren gikk konkurs. Han avgjorde selv hvilke arbeidsoppgaver som skulle utføres, hvordan de skulle utføres, og han foretok nødvendige prioriteringer, både i det enkelte prosjekt og mellom prosjektene.

Selv om prosjektlederen hadde betydelig ansvar og stor frihet til å organisere arbeidet, kom Høyesterett til at stillingen ikke var særlig uavhengig.

Retten la blant annet vekt på at prosjektlederen hadde begrenset kontroll over egen arbeidsmengde og når arbeidet måtte utføres. At han måtte be om avspasering, talte også mot at han hadde reell kontroll over arbeidstiden.

Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom. Spørsmålet om arbeidstakerens økonomiske krav er ikke endelig avgjort.

Hva betyr dommen for arbeidstakere og arbeidsgivere?
For arbeidstakere kan dommen gi grunn til å undersøke om stillingen faktisk oppfyller lovens vilkår. Dersom en arbeidstaker feilaktig er unntatt fra arbeidstidsreglene, kan det være grunnlag for å kreve etterbetalt overtid. Kravet må vurderes konkret, blant annet ut fra dokumentert arbeidstid og regler om foreldelse. 

For arbeidsgivere gir dommen grunn til å gjennomgå arbeidsavtaler, stillingsbeskrivelser og praksis for arbeidstid og avspasering. Det avgjørende er ikke bare hva som står i arbeidsavtalen, men hvilken frihet arbeidstakeren faktisk har.

Advokatfirmaet Lærum, Lier, Stende & Berven har lang erfaring med å bistå både arbeidstakere og arbeidsgivere i arbeidsrettslige spørsmål, herunder tvister om lønn og overtidsbetaling.

Av advokat Eva Barrow

Les hele dommen her: HR-2026-2227-A